fredag 8. mai 2015

Det er noen ting i Bibelen som er vanskelig å forstå.




                     - som foreksempel den Kristne dåp.



Tro og dåp, hvordan skal det forstås i Bibelen?
Dåp. Nattverd og mye annet i Bibelen er vanskelig å gripe med forstanden, derfor er kristenheten splittet i mange teologiske retninger. Vi forstår stykkevis, sier Paulus (1Kor 13:9)
Dåpen er en sak som deler kristenheten i to, også ofte innad i familiene.
så her må vi respektere hverandres forskjellige syn og ståsted. (Jeg har sans for Det Norske Misjonsforbund, som lever godt med å ha to forskjellige dåpssyn)

Jeg hadde passert 30 år da jeg ble en kristen i en møteaksjon i en liten by på Østlandet.
Pinsevenner og lutheranere deltok i møteaksjonen, og i tiden etterpå gikk jeg på møter i forskjellige menigheter, mye i pinsemenigheter, men også i lutherske.
Og dåpen ble en kilde til mye anfektelse og vanskeligheter i min første tid som kristen.
Når jeg snakket med pinseforstandere viste de til bestemte bibelord, og lutherske forkynnere viste til andre bibelsteder. 
Av og til tenkte jeg på å døpe meg for sikkerhetsskyld. Men det var lite tilfredsstillende å ikke ha noen visshet og overbevisning ut fra Guds ord, jeg følte at Bibelen måtte kunne gi svar.

I mange pinsemenigheter var det en sterk dåpsforkynnelse, som forkynte den ”bibelske vei”.
På de lutherske bedehusene derimot var dåpen et ikke tema, den er overlatt til Den Norske kirke, og skal en ha en bibeltime om dåpen på bedehuset, blir det sendt bud på en teolog.
Hos de teologene vi har i dag, får vi da ofte forkynt både dåpsautomatikk og dåpsnåde.

For å klargjøre dette når det gjelder dåpsautomatikk: Jeg hørte på en katolsk pater, som ble spurt om han alltid hadde vært en kristen. Nei, sa han. Jeg ble døpt til å være en kristen. Og denne forståelsen finner en også i store deler av Den Norske kirke i dag. Dåpsnåde er når det forkynnes at døpte har fått noe i dåpen, som gjør det enklere for dem å komme til tro som voksne og i alderdommen.


Når det gjelder ”troendes dåp” så er den basert på en bokstavelig forståelse av Mark 16:16 at tro kommer foran dåp. Men vi bør vel se på alt Guds ord om dåpen, og ikke bare noen utvalgte vers, og da blir det straks litt vanskeligere. 
Jeg strevde som sagt svært med dåpen i denne første tiden. Jeg snakket med mange som talte sterkt om den rette orden når det gjelder tro og dåp, og som framstilte dåpshandlingen som en god samvittighetspakt med Gud (som det står i 1.Pet 3:21). Nå kan det jo ikke være dåpshandlingen i seg selv som gir oss den gode samvittighet, det må jo være Jesu død og oppstandelse. 


Avtroppende pinsepastor Thomas Erlandsen skriver: Det var først da jeg opplevde en eksistensiell angst som tok bekjennelsen fra meg at det ble personlig. For hva skjer når den personlige trosbekjennelsen trekkes under beina dine, uten at du får gjort noe med det? Først da forsto jeg at om frelsen er avhengig av min bekjennelse, ja, da er jeg virkelig fortapt
Tom Erlandsen i avisen Dagen 7. mai 2015 http://www.dagen.no/Meninger/kronikk/Frelse-og-d%C3%A5p---eller-frelse-i-d%C3%A5p-197266

En eldstebror i en pinsemenighet fortalte meg at som barnedøpt, var jeg ikke døpt! Jeg spurte da: blir ingen barnedøpte frelst. Han tenkte seg lenge om, så sier han, jo på grunn av Guds store nåde, tror jeg at de blir frelst. 
Men det er nå Guds store nåde som også frelser pinsevenner.

I Kol 2:11-12, står det at den gamle pakts omskjærelse, er motstykket til dåpen i den nye pakt, og denne omskjærelsen skjer når gutten er åtte dager gammel.

Men en pinseforstander fortalte meg at det var ikke omskjærelsen som var dåpens motstykke i Den gamle pakt, men jødenes Bar Mitzva??
Det som brakte meg ut av forvirringen, var en liten artikkel om dåpen av dr. Einar Lundby, som handlet om forholdet mellom tro og dåp. I Rom 9:4 står det om folket i den gamle pakt, som eide barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene. 
Ved omskjærelsen var de gjort til Guds eiendomsfolk, men likevel eide de dette bare i tro
I 1.Mosebok 17:10-12, og også i Apg 7:8 leser vi om omskjærelsens pakt, som ble utført på den åttende dag etter fødselen. 
I Rom 4, kan vi lese mer om forholdet mellom tro og omskjærelse, en ble frelst ved tro også i Den gamle pakt.
Guds forhold til menneskene er ordnet i rettslige pakter.
I Heb 9:15-17 står det at Jesus er mellommann for en ny pakt/testamente. Denne pakt ble opprettet før verdens grunnvoll ble lagt, men først ved Jesu død ble den rettskraftig. Et testamente blir rettsgyldig først ved døden. Jesu testamente har alle mennesker som adressat. Han døde for alle, for å kjøpe oss fri fra arven fra Adam, og vil gi oss del med seg i sin arv. 
I misjons-/dåpsbefalingen pålegger Jesus sine apostler å gjøre testamentet kjent for alle. Arvingene må få høre om arven og innlemmes i den. 
Og Gud ikke bare forkynner, men rekker oss også testamentet og innlemmer oss i pakten gjennom et ytre tegn. Slik også ved pakten med Abraham. Omskjærelsen var pakts-tegnet, tegnet på at en fikk tilsagt Abrahams løfter.
Slik også med dåpen. Dåpen er den nye pakts omskjærelse (Kol 2:11f), det vil si tegnet på den nye pakt, et personlig tilsagn fra Gud om at den døpte skal ha del med Jesus i hans død og oppstandelse og få være Guds arving og Kristi medarving.


I Apg. 8:13, leser vi om en mann i Samaria som heter Simon. Det står at han tok ved troen og ble døpt, men lenger ute i kapittelet ser vi at han var ikke frelst. Den tro han hadde var en forstandsmessig tro, som ikke frelser.
En forstandsmessig tro kan en godt bli døpt på som voksen, uten å være gjenfødt.    

Hva er en frelsende tro? En frelsende tro har vi ikke uten Den Hellige Ånd (Rom 8:9)
Men har vi Den Hellige Ånd, pantet på vår arv (Ef 1:14) da har vi den tro som trengs, om vi er gamle, senile, eller barn.
Døperen Johannes hadde Guds Ånd fra mors liv av. (Luk 1:15)

Hva så med dåp av barn, er dette nevnt i Bibelen? Det står nokså klart i Apg 2:38-39: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.  For løftet tilhører dere og deres barn.
Det greske ordet for barn som er brukt her er ”teknois”. Det betyr ikke etterkommere, som pinsevenner og baptister mener, men små barn. Det samme ordet er brukt om små barn andre steder i Bibelen f.eks i Matt. 7:11.


Hva så med frelse i selve dåpshandlingen. Leiv Aalen har et slikt dåpsyn i boka "Dåpen og barnet" Det har ikke Olav Valen Senstads i boka: Oppgjør med den lutherske dåp. Dåpsdebatten i 1946, mellom Leiv Aalen og Olav Valen-Sendstad, der ser vi at det er stor uenighet fra Sendstads side om det finnes en slik automatikk, side 26 og utover. Dåp, tro og gjenfødelse.
Det å tro på en dåps automatikk, kan på mange måter sammenlignes med metodisters og pinsevenners frelseslære, at alle barn er automatisk frelst gjennom Jesus død på korset.
Metodistene og pinsevennene har forskjellig dåpspraksis ut fra denne læren. Skulle gjerne sett at Bibelen sier noe i den retning, men det gjør den ikke. Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker – Romerne 5:12 


5. Mosebok 6,6-7 ser det ut som barna er foreldrenes ansvar. Se også 4. Mosebok 16, 27-33.
 
Jeg tror slik det står i 1.Tim 4:5 at alle ting blir helliget ved Guds ord og bønn, også våre barn.
Vi får bære våre barn til Jesus i bønn og tro (som den lamme som ble båret til Jesus av sine venner, da Jesus så deres tro - Matt 9:2)

Kirkehistorien støtter barnedåpen.
Kirkefaderen Irineus som var en tredjegenerasjons kristen, han var disippel av biskop Polykarp, som led martyrdøden da han var 80 år, og Polykarp var igjen disippel av apostelen Johannes som bodde i Efesus på sine gamle dager. Irineus har skrevet mye som er bevart, han skriver om gjenfødelse, han skriver at alle mennesker trenger gjenfødelse, også det spede barn. Alle disse oldtidens kirker hadde barnedåp. Troendedåps forkynnelsen oppsto i Tyskland og Nederland første gang på 1100 - 1200 tallet. Disse baptisten var en kristen vekkelsesbevegelse, som ble sterkt forfulgt av den katolske kirken.


Dåp var ikke noe ukjent for jødene på apostlenes tid. Det gamle testamentet hadde mange ordninger i lovene for Gudstjenesten som påbød rensing med vann. Når hedninger gikk over til jødedommen, måtte de i tillegg til omskjærelse, også gjennom en dåpshandling, proselyttdåp. 
I denne proselyttdåpen ble hele familien døpt, også de små barn. Det var kanskje denne dåpspraksis de fulgte i den første kristne tid, der hele familier, alle familie medlemmene ble døpt Apg 16,15 og 16,33.

Johannes dåpen er ikke det samme som den kristne dåp. Det ser vi i Apg 19:1-6

Mark 1:4-5
 4 Slik stod døperen Johannes fram i ørkenlandet og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse.
 5 Og hele Judea-landet og alle i Jerusalem drog ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.

Luk 7:29-30
 29 Og hele folket som hørte ham, også tollerne, gav Gud rett og lot seg døpe med Johannes' dåp.
 30 Men fariseerne og de lovlærde gjorde Guds råd til intet for seg og lot seg ikke døpe av ham.



Johannes dåpen var en gammeltestamentlig dåp.
En omvendelses dåp, der en bekjente synd.
Å la seg døpe av Johannes, var å innrømme at en var en synder.
Fariseerne og de skriftlærde som kom, var nok berørt, kanskje også grepet av Johannes sin forkynnelse. Men å la seg døpe, og slik stå offentlig fram og bekjenne synd sammen med tollere og andre grove syndere ble for tøft.


Til denne dåpen kommer Jesus!

Matt 3:13-15
13 Da drog Jesus fra Galilea til Jordan og kom til Johannes for å bli døpt av ham.
 14 Men Johannes nektet ham det, og sa: Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg!
 15 Men Jesus svarte ham og sa: La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet. Da lot han det skje.

Jesus hadde ingen synd å bekjenne. Likevel lar han seg døpe med en dåp for syndere.
Det var vår synd han bekjente, og tok på seg under denne dåpen.
Og derfor sier også døperen Johannes:
Joh 1:29
Se der Guds lam, som bærer verdens synd!

Jeg tenker på den syriske hærføreren Na'aman som var spedalsk (2Kong 5:1-5 og 9-15) som fikk beskjed fra profeten Elisa: Gå og bad deg sju ganger i Jordan! Så skal ditt kjøtt bli friskt igjen, og du skal bli ren. Her til Jordan kom Jesus mange hundre år senere, og tok på seg all vår synd, og også våre sykdommer. Matt 8,17: for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Han tok våre skrøpeligheter på sig og bar våre sykdommer.

Jesaja 53,5: Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, for at vi skulde ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.




Til slutt må jeg si at også min kunnskap om disse ting er stykkevis og ufullkommen,
men likevel sterkt overbevist om barnedåpens bibelske grunnvoll.
Matt 28:19-20 - idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.

Jan Sandvik.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar