Mange norske politifolk slapp ustraffet unna sin deltakelse i utryddelsen av de norske jødene. - Nå må tida være moden for å få luftet ut i politiet, sier professor Per Ole Johansen
i en artikkel i Dagbladet 5. april 2012.
Det tyske skipet ”Donau” til høgre
- Massemordet på 762 norske jøder var i årtier tatt med i en
bisetning i de store historieverkene om krigen. De overlevende jødene var selv så traumatisert at de ikke snakket om
katastrofen - og langt mindre hadde krefter til å søke etter de skyldige. For
det nasjonale selvbildet var det greiest at ingen nordmenn ble dømt for
medvirkning på drap av de deporterte, påpeker Per Ole Johannesen
Tyskerne ønsket selvsagt ingen
stor oppstandelse og uro i befolkningen, da ordren kom i november 1942 om at
alle norske jøder skulle anholdes og settes i fengsel - eller avleveres direkte
på kaia i Oslo. Derfor gikk alt mye roligere og greiere for seg, når det var norske
sjåfører, norske lensmenn og politifolk som gjorde jobben - ikke Hirden eller
tyske Gestapo.
I Nederland nektet politiet å
gjøre jobben, og i Danmark mobiliserte både politi og vanlige dansker, og
berget sine jøder over til Sverige.
Jøder på kaien i Oslo for å skipes med Donau til Auswitch
I 2012, 70 år etter at dette hendte har jødehat og Israelshat nådd nye høyder i vårt land,
særlig i mediene.
I Israel blir vi nå oppfattet som et av de mest jødefiendtlige land i Europa.
Derfor er det ønskelig med
mange slike innslag i mediene, som denne artikkelen i Dagbladet,
om følgene av vårt tidligere jødehat.
om følgene av vårt tidligere jødehat.