Hvordan skal vi stille oss til kampen for klimaet?
Også kirken har hengt seg på global oppvarming?
Før klimamøtet i København i 2009, ble det fra Kirkelig hold
skrevet et ”resursbrev” til alle menighetene i Den norske kirke.
Der det stod:
Vi anbefaler at denne uttalelsen leses opp i forbindelse med
Gudstjenestefeiring
på 1. 2. eller 3. Søndag i advent 2009.
(Et lite utdrag av uttalelsen)
En rettferdig
klimaavtale!
I desember møtes
verdens toppledere til FNs store klimakonferanse i København.
Som biskoper i Den
norske kirke, har vi valgt å reise til København,
for å markere hvor
avgjørende denne saken er for vår felles fremtid på Jorden.
Vi kan ikke være tause
når skaperverket blir truet.
Går en inn på http://www.klimakirken.no/
kan en lese om Grønne gudstjenester og Klimaets Gud?
Jeg vil bruke endel spalteplass på klimaforskning
og global oppvarming.
Men aller først litt klima historie.
Det store miljø og klima engasjement vi opplever i dag, begynte med Stockholm konferansen om
industri og miljø i 1972
Menneskeskapte
klimaforandringer har vært et tema i 20 år
Det startet med ”the
United Nations Framework convention
on climate change i
Rio de Janeiro” juni 1992.
Gro Harlem
Brundtland ledet forhandlingene
Det ble ikke noe
klimaavtale i Rio. Det var
heller ikke forventet
Men det ble
klimaavtale i Koyoto i 1997.
Der ble det enighet
om 5,2% kutt i klimagasser fram
til 2012,
37 industriland
deltok.
Avtalen ble ratifisert
i 2004 av 127 land
Gro jobbet svært
godt for Norge. Mens alle andre
nasjoner måtte redusere sine klima utslipp, så fikk Norge lov til å øke klimagass
utslippene med 1%, men i dag har vi overskredet dette med 8-10%
Det ble gjort nye
forberedelser til ny og bedre avtale på Bali, i 2007.
Jens Stoltenberg var
aktiv advokat for å få med CO2 fjerning, som et element i en framtidig
klimaavtale.
Siden Norge er en
stor oljeprodusent, ville det være gunstig å få med i avtalen CO2 fjerning fra røykgassene i oljefyrte elektrisitetsverk og store
industrianlegg. Men dette fikk ikke gjennomslag hos flertallet på Bali
konferansen, da de mente at det ville være en alt for dyr og krevende måte å
løse problemet på.
Men Jens har i
etterkant brukt 5 milliarder på å utvikle denne formen for teknologi, gjennom
den såkalte ”Månelandingen” på Mongstad. I
dag er prosjektet avsluttet.
Det store klimaåret var 2009, med klimamøtet i København
I København var de
fleste av verdens ledere til stede.
USA og Kina endte på
bakrommet til slutt for å unngå å få skylden for manglende avtale.
Det ble en juridisk uforpliktende avtale, og enighet om å fortsette klimaforhandlingene.
Bonn,Tyskland juni 2010.
Der ble det nye forberedelser
for å rette opp inntrykket fra København, og få på plass en juridisk
forpliktende klimaavtale i Mexico samme år.
I Cancun, Mexico 2010, ble det heller ingen enighet om en klimaavtale,
Men det ble enighet
om et klimafond på 100 milliarder dollar pr. år, fra industrilandene til
u-landene fra 2020.
Durban, Sør Afrika des. 2011
36 timer på overtid,
ble det enighet om at Kyoto avtalen skulle forlenges, etter sterkt press fra
miljø organisasjonene som var til stede.
Klimafondet skal utredes
fra 2012 og vedtas i 2015. Det skal altså tre i kraft i 2020.
I Durban fikk en altså
skjøvet klimaavtalen ti år fram i tid. Det store problemet vil oppstå i
forhandlingene om finansieringen av klimafondet,
da store deler av verden i dag opplever økonomisk nedgang og krise.
Qatar nov. 2012
Regjeringen i Qatar, var vertsland for konferansen.
Qatar er en av de største CO2 forurenserne i verden, der bl.a. Norsk
Hydro har etablert seg med aluminiumsproduksjon, basert på billig olje,
velsignet av den rødgrønne regjeringen. Trond Giske var regjeringens
representant ved åpningen av aluminiumsverket.
Miljøvernminister
Bård Vegar Solhjell, sammen med Brasils representant, fikk i oppgave å sørge for at det ble enighet om en
ny Kyotoprotokoll under klimatoppmøtet i Doha i Qatar.
Klimakonferansen i Qatar gikk svært tregt, men i de siste timene ble det enighet om en
avtale som var akseptabel for en del industriland og utviklingsland.
Det ble likevel en svekkelse av Koyoto-avtalen, da kun EU,
Norge, Sveits, Australia og noen få andre, tilsammen 35 industriland var villig
til å forplikte seg på avtalen.
Russland, Japan og New Zealand har besluttet å ikke forplikte
seg.
Canada har forlatt protokollen helt, og USA og Kina har
heller ikke forpliktet seg.
Klimamøte i Paris 2015
Paris-avtalen ble vedtatt som en rettslig bindende avtale
under rammeavtalen Klimakonvensjonen på klimatoppmøtet i Paris 12. desember
2015. Avtalen slår fast at den globale oppvarmingen bør holdes godt under to
grader og helst begrenses til 1,5 grader i forhold til 1990-nivået. Det er ikke helt enkelt å styre klimaet, det kan bli en
uoverkommelig oppgave.
Hva er det klimadiskusjonen
dreier seg om?
Min interesse for klimaet oppstod etter et kurs kalt
”Miljølære”, som jeg tok i jobbsammenheng for en del år tilbake.
Det var et kurs, som tok for seg hele spekteret
av miljøspørsmål. Kurset var også innom klimaspørsmål, som CO2 kretsløpet i atmosfæren,
global oppvarming etc.
Jeg har forsøkt i årene etterpå å følge med i det som skjer
på klimafronten,
og ut fra mitt ståsted som interessert amatør, vil jeg prøve
på en enkel måte å formidle det jeg har fått med meg av klima-facts.
Klimadiskusjonen dreier seg egentlig om klimaendringene
er menneskeskapte eller har naturlige årsaker. Derfor vil jeg bruke en del
spalteplass på klimaforskningen, hva det strides om, og litt info fra FNs
fjerde klimarapport,
Fra FNs fjerde
klima rapport 2007, ble det vist et klimamønstre ved global
oppvarming, der FNs Klimapanel (IPCC) forespeiler oss det klimaet vi kan forvente i årene
som kommer (skissen nedenfor)
En vil i perioder få sterke lavtrykk ved polene, og høytrykk
ved ekvator.
Dette gir varmere og mildere vær innover Europa,
Skandinavia, Sibir og Nord Amerika.
Men kaldere på Grønland, Afrika og Midtøsten.
Det vil altså bli varmere noen steder på kloden, og kaldere
andre stede, men mer storm og uvær.
Global oppvarming
handler egentlig om økningen i
gjennomsnittstemperaturen på Jorda. Jeg skal ikke prøve å gå inn på
målemetodene klimaforskerne bruker, men vi forstår fort at det å måle den
globale gjennomsnittstemperaturen er komplisert,
og det er først i de siste ti årene en har blitt i stand til
å få gode målinger ved å bruke avanserte målemetoder fra satellitter og bakkestasjoner.
Vitenskapen har også klart å finne metoder for en tilnærmet kartlegging
av gjennomsnitts temperaturen på Jorda millioner av år tilbake i tid.
De siste 800 millioner år, har gjennomsnitts temperaturen
svinget mellom 22 og 12 ° C. (Skissen nedenfor)
For 50-60 millioner år siden tok temperaturen en sving nedover
fra 22 ° C, og endte på 12 ° C for 1,8 millioner år siden. Siden den gang har
temperaturen vært på oppadgående, og har passert 14 ° C i dag.
Det som er litt rart å tenke på er at det er kun i denne
kalde perioden det har eksistert mennesker på jorden.
Temperaturen kan i perioder svinge oppover og nedover, selv
om den
totalt sett har vært på vei oppover de siste 1,8 millioner
år.
Kurven nedenfor viser gjennomsnitts temperaturen de siste
tusen år.
I vikingtiden og mellomalder, var det ganske varmt. Men
rundt 1400 sank temperaturen og vi fikk ”den lille istid” (Skissen nedenfor)
Da frøs Themsen og elvene i Europa om vinteren. Isbreene
vokste i Alpene og begrov enkelte landsbyer. Folk bad i kirkene om at Gud måtte
sende varmere vær.
Grunnen
til de kalde klimaet, tror en i dag skyldes Solen, noe som forskerne kaller Maunder Minimum (også kjent som forlenget
solflekkminimum) Det er navnet som brukes for perioden som strekker seg
omtrent fra 1645 til 1715 hvor datidens observatører oppdaget at solflekkene ble særdeles sjeldne.
Men fra 1715 til i dag har temperaturen vært på oppadgående,
med en liten dipp i temperaturen rundt 1800, og en enda mindre dipp rundt 1900.
I den korte perioden vi mennesker har målt temperaturene på
Jorden, har den totalt sett gått oppover. (Skissen nedenfor)
Fra 1880 til 1910 sank temperaturen. Deretter fikk vi 30 år
med temperatur stigning. Fra 1940 til 1950 sank temperaturen. Temperaturen
flatet deretter ut fram til 1976. Fra da av fikk vi temperaturstigning fram til 2000. De siste 12
år har temperaturen igjen flatet ut.
Hva er det som styrer
klimaet?
Det er i hovedsak 3 faktorer som påvirker klimaet på jorden.
1. De astronomiske variasjonene
2. Solaktiviteten
3. Drivhusgassene
La oss starte med de
astronomiske variasjonene:
Jordens bane rundt
sola er en ellipse som har sola i sitt ene brennpunkt, noe som medfører
at avstanden til sola varierer. Sola
pendler frem og tilbake i ellipsen over en periode på ca. 100.000 år. Vi er nå
nærmest sola i begynnelsen av januar
(datoen varierer), noe som bidrar til at vi får mildere vintre. Jordbanens
ellipse-form varierer med solas brennpunkt. I dag er sola på vei innover mot
sentrum i ellipsen, det betyr at vintrene blir gradvis kaldere og somrene
gradvis varmere.
Dette gjør store utslag med klimaet over tid, med istider og
varmere perioder.
Men disse variasjonene vil ikke kunne oppfattes i et
menneskes liv, til det lever vi altfor kort.
Jordaksens helling i
forhold til Sola, bestemmer
årstidene.
(Tegningingen nedenfor.)
Jordaksens helling forandrer seg på to måter over
tid.
Den ene er i forhold til kalenderen, og har ikke så mye å
bety for klimaet.
Om 13.000 år får vi sommer i desember- januar, da kan det
bli varmt på julaften.
Dette skyldes noe vi
kaller ”presisjonen”.
Jorda oppfører seg som en snurrebass som er i ferd med a
miste hastighet.
Jordaksen har altså i tillegg til den vanlige rotasjonen på 24
timer også en veivende bevegelse (presesjonen) som gjør at jorda på en måte
ruller rundt i jordbanen. Denne presesjonen har en syklus på 21-26.000 år
Den andre lille forandringen i jordaksens helling skjer under selve ”presisjonen”.
Som det ofte skjer med en snurrebass, så vipper den litt mer
til den ene siden enn den andre. Dermed blir det en liten variasjon i denne
vinkelen som styrer polarsirkelens vandring, og dermed også solens styrke i
polområdene.
Dette har stor betydning for klima variasjonene.
På bildet til venstre ovenfor ser vi at den samme mengden
sollys treffe både ekvator og sydpolområdet. På grunn av at sollyset treffer
mer på skrå ved polene, spres lyset på en større flate, og det blir kaldere
der. Men en liten forandring i jordaksens vinkel kan altså være forskjellen på
istid og den tilstanden vi har i dag i vårt land.
Vinkelen er nå i ferd med og rette seg opp. Polene dreier
vekk fra sola, noe som medfører at polarsirkelen og syd grensen for midnatt sola
beveger seg nordover med en hastighet på 14,5 m i året og den vil nå
vendepunktet som er Moskenes øy ytterst i Lofoten om 10-11000 år og da er vi
godt inne i neste istid.
I min ungdom på 1960 tallet, husker jeg artikler fra
forskere og meteorologer som var opptatt av den neste istid. De lurte på hvor
langt polarsirkelen ville vandre nordover før vi opplevde de første tegn på den
kommende istiden. I dag er det ingen forskere som snakker om istid, men om
globale oppvarming.
I dag ligger polarsirkelen på Saltfjellet ca. 2,5 mil nord
for Mo i Rana. (Se kart nedenfor)
Denne vinkelendringen til jordaksen har en syklus på
ca.41.000 år. (ca. 20.000 år en vei)
Dette var kort om de astronomiske variasjonene, som
styrer de store klima endringene. Dette vil vi ikke merke i løpet av et
menneskeliv.
Men klimaet er i forandring hele tiden.
Det neste som påvirker klimaet er sol aktiviteten
Er solaktiviteten årsak til klimaforandringer på Jorden i
dag?
FNs klimapanel sier nei!
Det har ikke vært noen forandring i solas aktivitet de siste
50 – 60 år
Sola er derfor ikke med i de simuleringene som er gjort om
klimaet fra FN panelets side
Men, kan vi egentlig
se helt bort fra solaktivitetens
virkning?
En stor del av
uenigheten i klimadebatten gjelder sola
Solen er energikilden til alt liv på jorden. Den driver værsystemer, opprettholder
havstrømmer og påvirker sannsynligvis også den globale skymengde.
FNs klimapanel
(IPCC) nevner dette som den viktigste usikkerheten i klimamodellene. Likevel
holdes solen i stor grad utenfor klimadebatten, og mange forskere er av
den oppfatning at Klimapanelet har undervurdert solens rolle som klimapåvirker
på jorden.
I solens kjerne foregår
det en kjernefysiske reaksjon som gir trykkvariasjoner, med sykluser på rundt
elleve år.
Når trykket øker,
frigis enorme mengder energi som kommer til overflaten langs solas magnetbaner,
og kan gi enorme energiutblåsninger ut i rommet.
Disse utblåsningene
opptrer som flekker på solens overflate.
Denne energien som opptrer som solflekker på solens overflate har en lavere temperatur enn dets omgivelser, og
disse flekkene har også en intens magnetisk aktivitet.
Områdene rundt solflekkene har en mye høyere temperatur. Dette gjør at strålingen
totalt sett fra Solen øker i styrke med antall solflekker, derfor er strålingen
fra sola sterkere i perioder med mange solflekker, enn når disse solflekkene
uteblir.
FNs klimapanel mener denne solaktiviteten ikke har
innvirkning på klimaet,
da disse solflekkene følger
sykluser på rundt elleve år.
En dansk forsker Henrik Svensmark , er derimot uenig med FNs
klimapanel.
Han mener at variasjonen i intensiteten til solflekkene påvirker skysystemene, og kan dermed også påvirke klimaet over tid.
Han får støtte fra mange hold, også fra forskermiljøet i
Cern i Sveits.
Svensmarks Cloud-hypotese, skissen nedenfor.
Hypotesen sier at
endringer i solaktiviteten styrer hvor mye kosmisk stråling som treffer jordens
atmosfære, noe som igjen bestemmer hvor mange lavtliggende skyer som dannes.
Siden skyer virker avkjølende, har de en stor innvirkning på klimaet.
Hypotesen har hittil møtt mye kritikk og har satt i gang en
heftig klimadebatt internasjonalt.
Årsaken er at den
stiller spørsmålstegn ved forestillingen om at den globale oppvarmingen er
menneskeskapt.
Men Svensmarks teori har et stykke vei å gå før den er
endelig bevist.
Hvis det er slik at Solens virkning over tid ikke har
noen innflytelse på klimaet, og klimaet likevel forandrer seg.
Da er det bare en mulighet tilbake, og det er at det skjer
forandringer med drivhusgassene.
Og siden vi i dag forbrenner store mengder fossilt
brensel, som omformes til bl.a. CO2, så er det nokså naturlig at denne
drivhusgass teorien får stor oppmerksomhet.
Skissen ovenfor forteller at hvis innkommende stråling fra
Solen er konstant, vil også varmelekkasjen fra jordens nattside være konstant,
og en vil få en global energi balanse.
Det eneste som kan forandre på denne balansen er forandring
i drivhusgassene.
Strålingen fra Solen varmer opp jorden, men noe reflekteres
ut igjen fra skyer og fra jordoverflaten, særlig fra snødekte flater. (skissen
nedenfor)
Når vi derimot bygger store byer med sorte hustak, og legger
asfalt der det før var gress, så absorberer jorden mer varme, og det er mange
som mener at urbaniseringen er med på å øke den globale oppvarmingen.
Drivhusgassene som består av vanndamp, CO2, metan, nitrøse gasser etc.
virker som glasset i et drivhus, den slipper sollyset inn, men hindrer noe av
varmen i å slippe ut.
Hvis vi ikke hadde hatt drivhusgassene i atmosfæren ville
gjennomsnittstemperaturen på jorden vært – 18 ° C. Da hadde det ikke vært så
greit å leve på Jorden.
CO2 kretsløpet.
CO2 kretsløpet er i dag på ca. 750 mrd. tonn CO2 pr. år som sirkulerer mellom jorda, havet og atmosfæren, og CO2 molekylenes oppholdstid i atmosfæren er 5-6 år.
Havet inneholder flere ganger mer CO2 enn atmosfæren
CO2 kretsløpet er i dag på ca. 750 mrd. tonn CO2 pr. år som sirkulerer mellom jorda, havet og atmosfæren, og CO2 molekylenes oppholdstid i atmosfæren er 5-6 år.
Havet inneholder flere ganger mer CO2 enn atmosfæren
Plantene opptar CO2
når de vokser, og avgir CO2
når de råtner.
Mennesker og dyr avgir CO2 når vi puster.
Fotosyntesen
Av og til kan vi lese i avisene at CO2 blir kalt en miljøgift.
Egentlig bør vi kalle CO2 livets gass. På samme måte som
mennesker og dyr trenger oksygen for å puste, trenger plantene CO2, i tillegg til Sollys, vann
og mineraler.
Og plantene avgir oksygen som vi mennesker bruker.
Den største CO2 utvekslingen skjer mellom havet og atmosfæren.
Den er også en av de store usikkerhetsfaktorene i
klimabilde.
Havet inneholder flere ganger mer CO2 enn atmosfæren
I varme havområder avgir havet CO2, og i kalde havområder absorberer havet
CO2.
Ved en sjøtemperatur
på 0 ° C og 1 atm. opptar 1
liter vann 70% mer CO2 enn
ved 15 ° C (Henrys lov)
Vi kan tenke på en
Cola flaske, som hentes fra et kjøleskap. Når den åpnes holder den på CO2en, men hvis den har ligget i solen en stund, kan vi fort få problemer
med å beholde CO2en på flaska.
Slik er det også med
havet. CO2 avgis i varme havområder og absorberes i
kaldere farvann.
Helt fra 1700 har
havtemperaturen vært på oppadgående, og derfor overføres stadig mer CO2 fra hav til atmosfære.
Skissen nedenfor
viser Golfstrømmen, som i Nord Atlanteren, synker ned mot bunnen, og følger det
amerikanske kontinentet langs havbunnen sørover, for deretter å gå inn i
strømmene rundt Antarktis.
CO2 rikt vann fra Nord Atlanteren føres med
denne bunnstrømmen kanskje i noen hundre år før den når farvann nærmere
ekvator, og CO2 avgis på ny til atmosfæren.
Noe av den CO2en som absorberes i havet, felles ut på havbunnen i form av kalk.
Så havet inneholder
mange usikkerhetsfaktorer når det gjelder klimaet.
EU har utstyrt en
rekke handelsskip med måleutstyr for å måle CO2
innholdet i havene på forskjellige dyp. Men en regner med at det vil ta flere
tiår før en har resultater som sier noe om hvordan CO2 innholdet i de forskjellige havdyp forandrer seg, og på sikt kan påvirker
klimaet.
En annen ting som bekymrer mange forskere er surheten i
havet.
Førstegang man målte
surhetsgraden i havet rundt 1750, var pH verdien 8,25.
I dag er pH verdien
rundt 8,12. En del forskere mener at dette trolig er et resultat av stigende
havtemperatur, men andre mener at det kan skyldes den økende menneskeskapte CO2 mengden i atmosfæren, da denne forsuringen av havet ser ut til å gå
hurtigere nå enn tidligere.
Det som bekymrer
mange forskere er at hvis pH verdien blir for lav, vil ikke skaldyr kunne danne
skal lenger. Krabbe, reker og hummer vil få problemer.
Hva med vulkanenes utslipp
av CO2
Tabellen nedenfor
viser utslipp fra tre vulkaner, en på Hawaii, en i Etiopia og en i Nicaragua, med
hensyn til vanndamp H2O, karbondioksyd CO2, og svoveldioksyd SO2
Volcano
Tectonic Style Temperature |
Kilauea
Summit
Hot Spot 1170°C |
Erta`
Ale
Divergent Plate 1130°C |
Momotombo
Convergent Plate 820°C |
H20
|
37.1%
|
77.2%
|
97.1%
|
C02
|
48.9%
|
11.3%
|
1.44%
|
S02
|
11.8%
|
8.34%
|
0.50%
|
Vi ser at det er
stor forskjell på forurensningen fra vulkanene. Den på Hawaii spyr ut nærmere
50% CO2, mens den i Nicaragua kun avgir 1,44%
Det er stor uenighet
blant forskerne om vulkanenes bidrag til CO2
økningen i atmosfæren.
Ifølge en amerikansk
nettside, http://volcanoes.usgs.gov/hazards/gas/climate.php
så produserer
vulkanene i underkant av 1% CO2 til atmosfæren i forhold til det menneske
skapte.
Men det er viktig
her å være klar over at vulkanene har spydd ut CO2
i millioner av år.
Det er den menneskeskapte
økningen av CO2 i atmosfæren,
som har blitt det store
spøkelse, som alt dreier seg om i dag.
En av de forskerne
som har stått på barrikaden for å få politikerne bevisstgjort på hva dette vil
gjøre med klimaet, er James Hansen fra USA.
Han har også vært i
Norge og blitt tildelt en klimapris fra den rødgrønne regjeringen.
James Hansen
Skissen nedenfor
viser hvilke gasser som bidrar til drivhuseffekten.
Vanndamp utgjør over
90%, deretter kommer CO2, Metan, nitrøse gasser, og diverse andre gasser
som utgjør svært små mengder i atmosfæren.
Den grønne delen i
skissen utgjør den menneskeskapte andelen av disse gassene.
Når det gjelder
menneskeskapt CO2, så skal den vist nok ligge på mellom 4 og
5% av det totale CO2 kretsløpet i atmosfæren i dag, men her er det uenighet
blant forskerne.
Men hvis vi ser på
skissen nedenfor, så er CO2 bidraget i det totale klimagassbildet, når
vanndamp regnes med, bare på 0,117%,
Det er ikke mye, men
blant klimaforskerne har CO2 blitt sett på som en katalysator som øker
oppvarmingen, og dermed øker også mengden av vanndamp i atmosfæren.
Jo mer CO2 i atmosfæren, jo mer vanndamp.
I 2010 kom det en rapport fra den amerikanske forsknings
organisasjonen NOAA som slo bena under teorien om CO2 som katalysator.
Susan Salomon er med
i FNs klimapanel, og jobber ved USAs føderale National Oceanic and Atmospheric
Administration (NOAA) Hun er blant de forskerne som mener at klimaproblemene er
menneskeskapt.
Ifølge Susan
Salomon har mindre vanndamp
høyt oppe i atmosfæren bremset temperaturøkningen på kloden i perioden 2000 –
2010, ifølge ny studie fra NOAA.
I denne perioden har CO2 mengden i atmosfæren øket, mens
vanndampmengden har gått ned.
Satellittmålinger og data fra ballonger forteller at
forekomsten av vanndamp i nedre del av stratosfæren er redusert med ti prosent
på 2000-tallet sammenlignet med tiåret før. Stratosfæren er den delen av
atmosfæren som strekker seg fra omlag ti kilometers høyde og opp til 50
kilometers høyde.
Variasjonen av vanndampmengden i atmosfæren har større innflytelse
på klimaet enn CO2,
da vanndamp utgjør den største drivhusgassen i atmosfæren. Se også
Klimaforskerne har
delt seg i to leirer, de som tror på menneskeskapte klimaforandringer, og
de som ikke tror at klimaforandringene er menneskeskapt, de siste blir ofte
beskyldt for å være i lomma på oljeindustrien.
En av de kjente
klimaforskerne i USA, som hevder å ikke være i lomma på oljeindustrien, og
likevel er skeptisk til teorien om menneskeskapte klimaforandringer. er Roy
Spencer. Han har bakgrunn fra NASA sin klima forskning fra satellitter.
Han mener at de fleste klimaendringene har naturlige årsaker.
Han benekter ikke at menneskeskapte utslipp av klimagasser kan være årsak til
global oppvarming, men han er skeptisk til at de menneskeskapte mengdene av CO2 som i dag finnes i
atmosfæren, kan være hele forklaringen.
Spencer har også kritisert de klimamodellene som i dag er i
bruk, han sier at det er ikke tilstrekkelige med fysikk bygget inn i disse
modellene for å kunne forutsi fremtiden.
Roy Spencer
Hvem informerer oss nordmenn i klimadebatten.
Hvem hører vi på?
Pål Brekke er
solforsker med en solid forskerbakgrunn fra SOHO, (The Solar &
Heliospheric Observatory) Et samarbeidet mellom ESA og
NASA
Han mener at solas
innflytelse på klima er større enn FNs klimapanel legger til grunn. Siden år
2000 har ikke den globale temperaturen steget, selv om nesten alle tror det er
blitt varmere. 2008 var det kaldeste året så langt i dette århundret. I samme
periode, fra 2000 til 2008, har CO2-utslippene
økt med 25 prosent. Dette betyr at det er noe annet enn CO2
som påvirker temperaturen, ifølge Pål Brekke.
Oddbjørn Engvoll er professor
i astrofysikk ved UiO
http://www.mn.uio.no/astro/tjenester/publikum/almanakken/innhold/tema2002.html
Han er også skeptisk til at CO2
er eneste årsak til Klimaforandringene. Han har vist til forskning gjort i USA,
som viser at temperaturen på planetene varierer på samme måte som her på Jorda,
og at Sola derfor må være årsak til noe av klimaforandringene.
Ole Henrik Ellestad er professor i Kjemi ved UiO, bl.a. innen atmosfære-kjemi. Han kan mye om hvordan CO2 fungerer i atmosfæren, og har
engasjert seg sterkt i klimadebatten som en skeptiker til teorien om CO2 som pådriver i klimaforandringene.
Willy Fjeldskaar er
havnivåforsker ved UiS.
Han mener at havnivåendringer er svært kompliserte. Havet
både synker og øker rundt om i verden av mange forskjellige årsaker. Han mener
at havnivået endrer seg lite, og havnivå
økningen var større for femti år siden enn i dag
Kartet nedenfor er fra FNs fjerde klima rapport
2007
I de blå områdene
synker havet, og i de gule-røde områdene øker havnivået
Det Indiske hav er
merket blått, her synker havet. Øygruppene Seychellene
og Maldivene, er små lave øyer. Disse blir ofte i media omtalt som øyer
som er i ferd med å drukne pga. at havnivået øker. Men i følge FNs klimapanel
synker altså havnivået her. Ved Kwajalein øygruppen i Stillehavet har
havnivået blitt målt siden 1950, her har havnivået økt med ca. 13 cm i disse
nærmere 60 årene.
Hvis det skal bli store havnivå økninger i fremtiden, er det
kun smelting av ismassene på Grønland og Antarktis som kan bidra til det.
Kartet nedenfor over Antarktis og Grønland er fra FNs fjerde
klimarapport. Det viser at isen smelter nede ved fjordene, særlig på Grønland,
på grunn av temperaturøkningen i havet, mens isen øker på toppene, på grunn av
mer nedbør
Vi hører ofte fra miljøorganisasjoner og politikere, at den
globale oppvarmingen fører til
issmelting på Grønland og Sydpolen, og at havet derfor vil stige med
flere ti talls meter.
Disse uttalelsene
stammer fra et dokument som FNs klimapanel har utarbeidet
Kyoto and beyond
Climate Protection Strategies for the 21st Century.
Dette skrivet var grunnlaget for diskusjonene på
klimamøtene i København og i Durban.
Kyoto and beyond: Har et avsnitt om "Farlige klimaendringer”
Der står det ordrett følgende:
“2 ° C har blitt foreslått som en rimelig fare grense. Dette
vil avgjort være varmere enn det Jorden har vært i millioner av år, og varmt
nok til å heve havnivået med titalls meter.
En oppvarming på 2 ° C kan oppnås ved å øke CO2 til 450 ppm”
Dette er en antakelse, en hypotese fra FNs klimapanels side,
og ikke noe mer enn det.
Atmosfærekjemikere er sterkt uenig i siste linjen, i
koblingen mellom CO2
og temperatur.
Men politikere og miljøorganisasjoner har grepet tak i denne
uttalelsen i dokumentet.
Hvem er det som informerer oss i klimadebatten?
Det finnes ikke et eneste innslag om klima i TV eller Radio
uten at en eller flere av disse uttaler seg.
Ingen av disse har noen forskerbakgrunn. Utdannelsen
varierer fra lærerutdanning, grunnfag i kriminologi, videregående allmennfag og
snekker.
Den som har høyest utdanning er Haltbrekken, som er
siviløkonom. Men denne utdanningen har
heller ikke noen relevans til klimaet.
Men alle er de dyktige PR. folk og oratoriske begavelser.
Al Gore er politiker, tidligere visepresident i USA. Han er også dyktig når det gjelder kommunikasjon
og i å få frem et budskap.
Da filmen hans ”En ubehagelig sannhet” hadde premiere på Sandnes kino, gikk jeg og
kona for å se filmen.
Klimaforandringer
får mye omtale i media, men der i kinosalen begynte jeg å lure på hvor mye det engasjerer den jevne
mann og kvinne, for jeg og kona var nærmest alene i salen på premieren, det kom
kun en mann til, slik at vi ble tre.
Det var kanskje på
grunn av denne manglende interessen at den rød-grønne regjeringen gjorde denne
filmen obligatorisk for alle ungdomsskoleelever.
”En ubehagelig
sannhet” var på mange måter en sjokkerende film
I etterkant har det blitt påvist 9 store feil i filmen.
En av feilene gjelder forholdet mellom CO2 og temperatur vist på skissen over.
Den blå kurven viser
økningen i CO2 i atmosfæren fra 1860 til 2000, og den røde
kurven gjelder økningen i den globale temperaturen i samme periode.
Al Gore forklarte i
filmen at økningen av CO2 i atmosfæren, som han fremstilte som
menneskeskapt, førte til global temperaturøkning. Og når han projiserte disse
kurvene inn i fremtiden ble det virkelig skremmende.
Nå viser all
forskning at det er ikke CO2 økningen som kommer først, men temperatur
økningen. Helt fra 1700 har havtemperaturen vært på oppadgående, og derfor
overføres stadig mer CO2 fra hav til atmosfære. Slik at økningen i
den blå kurven ikke kun er resultat av fossilt brensel, men skyldes også
temperaturøkningen i havet.
Patrick Moore, som har
en Bachelor of Science i biologi, en doktorgrad i økologi, og er medgrunnlegger
av Greenpeace skriver dette:
Jeg er et skeptisk
menneske, og når naturvernere og Al Gore, forteller at klimaendringene kan føre
til katastrofale forhold i nær framtid, så finnes ingen vitenskapelige bevis
for denne hypotesen.
Hva
sier egentlig vitenskapen: Climate Change Prager universety
Han står også bak ”hokkykølla”, som ble presentert i FNs klimarapport i 2001, og som i etterkant ble
etterforsket av Universitetet han jobbet på.
Han hadde plukket ut
250 trær som var felt i Sibir, og valgte å sjekke årringene i 12 av disse
trærne. Universitetet fant at metoden han brukte var tvilsom men innenfor det
aksepterte. Det som er den store usikkerheten er om han sjekket årringene etter
å ha valgt ut de tolv trærne, eller før?
Denne ”hokkykølla”
var med i filmen til Al Gore, selv om den er i utakt med all tidligere
forskning som er gjort på den globale temperaturen for de siste tusen år.
For denne filmen fikk altså Al Gore Nobels
fredspris?
Professor og
solforsker Pål Brekke reagerte sterkt på filmen, som useriøs og full av
overdrivelser.
Det er
også endel forskningsresultater som vi hører lite om, som anfekter bildet av
global oppvarming i norske medier.
En ny
studie fra det tyske Max Planck Institutet kaster ytterligere tvil om den
såkalt globale oppvarmingen ved å antyde at atmosfæren kan være mindre følsomme
for økninger i utslipp av karbondioksid enn de fleste forskere tror, og gir
mindre oppvarming enn de fleste klimamodeller tyder på.
Det er steile fronter og mye temperatur i klimadebatten,
og klare politiske
fronter.
Som før nevnt er
hovedingrediensen i klimadiskusjonen, om vi har en global temperaturøkning som
er menneskeskapt.
Og dette er
konklusjonen til de aller fleste forskerne som er med i FNs klimapanel.
Philip Stott ved
University of London, sier følgende:
Det er en hake ved
klimaforskningen, som vi må være klar over.
Teorien om global
oppvarming har blitt en industri med betydelige innslag av egen interesse.
Dersom denne teorien faller sammen – kommer svært
mange mennesker til å stå uten arbeid.
Så enkelt er det.
Vi kan jo tenke på forskningsinstitusjoner
som Cicero Senter for klimaforskning og Bjerknes senteret for
klimaforskning i vårt land, og tenk på all klimaforskning som drives ved
universitetene i det store utland.
Det gjelder også
tekniske laboratorier og Industri.
Vi kan bare tenke på
”månelandingen” på Mongstad som har kostet 5 milliarder – som har gitt store
beløp til industrien.
Miljøorganisasjonene
lever også av klimakrisen.
og Bellon-leder Frederic Hauge er blitt viseformann i Den europeiske
teknologiplattformen for CO2-håndtering (ZEP)
Stein S. Bergsmark var en klima forsker som ble lei
denne debatten som går i media og hos miljøorganisasjonene, og han ventet til
han ble pensjonist, der han lagde en video om hvordan klimaet fungerer. Media
og miljøorganisasjonene har en veldig makt, særlig mot klimaforskere som ikke
er på deres banehalvdel.
Kirkens
klimaengasjement.
NB!
NB!
Når det gjelder kirkens
klimaengasjement, så har jeg redigert denne delen i en ny blogg,
for bedre å få
fram hva jeg mener.
Se ny blogg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar