Global oppvarming.

Hvordan skal vi stille oss til kampen for klimaet?

Også kirken har hengt seg på global oppvarming?

Før klimamøtet i København i 2009, ble det fra Kirkelig hold skrevet et ”resursbrev” til alle menighetene i Den norske kirke.

Der det stod:

Vi anbefaler at denne uttalelsen leses opp i forbindelse med Gudstjenestefeiring

på 1. 2. eller 3. Søndag i advent 2009.

(Et lite utdrag av uttalelsen)

En rettferdig klimaavtale!

I desember møtes verdens toppledere til FNs store klimakonferanse i København.

Som biskoper i Den norske kirke, har vi valgt å reise til København,

for å markere hvor avgjørende denne saken er for vår felles fremtid på Jorden.

Vi kan ikke være tause når skaperverket blir truet.

Går en inn på http://www.klimakirken.no/

kan en lese om Grønne gudstjenester og Klimaets Gud?

Jeg vil bruke endel spalteplass på klimaforskning og global oppvarming.

Men aller først litt klima historie.

Det store miljø og klima engasjement vi opplever i dag, begynte med Stockholm konferansen om industri og miljø i 1972

Menneskeskapte klimaforandringer har vært et tema i 20 år

Det startet med ”the United Nations Framework convention

on climate change i Rio de Janeiro” juni 1992.

Gro Harlem Brundtland ledet  forhandlingene

Det ble ikke noe klimaavtale i Rio. Det var heller ikke forventet

Men det ble klimaavtale i Koyoto i 1997.

Der ble det enighet om 5,2% kutt i klimagasser fram

til 2012, 

37 industriland deltok.

Avtalen ble ratifisert i 2004 av 127 land

Gro jobbet svært godt for Norge. Mens alle andre nasjoner måtte redusere sine klima utslipp, så fikk Norge lov til å øke klimagass utslippene med 1%, men i dag har vi overskredet dette med 8-10%

Det ble gjort nye forberedelser til ny og bedre avtale på Bali, i 2007.

Jens Stoltenberg var aktiv advokat for å få med CO₂ fjerning, som et element i en framtidig klimaavtale.

Siden Norge er en stor oljeprodusent, ville det være gunstig å få med i avtalen CO₂ fjerning fra røykgassene i oljefyrte elektrisitetsverk og store industrianlegg. Men dette fikk ikke gjennomslag hos flertallet på Bali konferansen, da de mente at det ville være en alt for dyr og krevende måte å løse problemet på.

Men Jens har i etterkant brukt 5 milliarder på å utvikle denne formen for teknologi, gjennom den såkalte ”Månelandingen” på Mongstad. I dag er prosjektet avsluttet.

Det store klimaåret var 2009, med klimamøtet i København

I København var de fleste av verdens ledere til stede.

USA og Kina endte på bakrommet til slutt for å unngå å få skylden for manglende avtale.

Det ble en juridisk uforpliktende avtale, og enighet om å fortsette klimaforhandlingene.

Bonn,Tyskland juni 2010.

Der ble det nye forberedelser for å rette opp inntrykket fra København, og få på plass en juridisk forpliktende klimaavtale i Mexico samme år.

I Cancun, Mexico 2010, ble det heller ingen enighet om en klimaavtale,

Men det ble enighet om et klimafond på 100 milliarder dollar pr. år, fra industrilandene til u-landene fra 2020.

Durban, Sør Afrika des. 2011

36 timer på overtid, ble det enighet om at Kyoto avtalen skulle forlenges, etter sterkt press fra miljø organisasjonene som var til stede.

Det ble enighet om å skyve en endelig avtale frem i tid til 2020.

Klimafondet skal utredes fra 2012 og vedtas i 2015. Det skal altså tre i kraft i 2020.

I Durban fikk en altså skjøvet klimaavtalen ti år fram i tid. Det store problemet vil oppstå i forhandlingene om  finansieringen av klimafondet, da store deler av verden i dag opplever økonomisk nedgang og krise.

Qatar nov. 2012

Regjeringen i Qatar, var vertsland for konferansen.

Qatar er en av de største CO₂ forurenserne i verden, der bl.a. Norsk Hydro har etablert seg med aluminiumsproduksjon, basert på billig olje, velsignet av den rødgrønne regjeringen. Trond Giske var regjeringens representant ved åpningen av aluminiumsverket.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell,  sammen med Brasils representant, fikk i oppgave å sørge for at det ble enighet om en ny Kyotoprotokoll under klimatoppmøtet i Doha i Qatar.

Klimakonferansen i Qatar gikk svært tregt,  men i de siste timene ble det enighet om en avtale som var akseptabel for en del industriland og utviklingsland.

Det ble likevel en svekkelse av Koyoto-avtalen, da kun EU, Norge, Sveits, Australia og noen få andre, tilsammen 35 industriland var villig til å forplikte seg på avtalen.

Russland, Japan og New Zealand har besluttet å ikke forplikte seg.

Canada har forlatt protokollen helt, og USA og Kina har heller ikke forpliktet seg.

Klimamøte i Paris 2015

https://www.nrk.no/nyheter/klimaavtale-i-paris-1.12358349

Paris-avtalen ble vedtatt som en rettslig bindende avtale under rammeavtalen Klimakonvensjonen på klimatoppmøtet i Paris 12. desember 2015. Avtalen slår fast at den globale oppvarmingen bør holdes godt under to grader og helst begrenses til 1,5 grader i forhold til 1990-nivået. Det er ikke helt enkelt å styre klimaet, det kan bli en uoverkommelig oppgave.

Hva er det klimadiskusjonen dreier seg om?

Min interesse for klimaet oppstod etter et kurs kalt ”Miljølære”, som jeg tok i jobbsammenheng for en del år tilbake.

Det var et kurs, som tok for seg hele spekteret av miljøspørsmål. Kurset var også innom klimaspørsmål, som CO₂ kretsløpet i atmosfæren, global oppvarming etc.

Jeg har forsøkt i årene etterpå å følge med i det som skjer på klimafronten,

og ut fra mitt ståsted som interessert amatør, vil jeg prøve på en enkel måte å formidle det jeg har fått med meg av klima-facts.

Klimadiskusjonen dreier seg egentlig om klimaendringene er menneskeskapte eller har naturlige årsaker. Derfor vil jeg bruke en del spalteplass på klimaforskningen, hva det strides om, og litt info fra FNs fjerde klimarapport,

Fra FNs fjerde klima rapport 2007, ble det vist et klimamønstre ved global oppvarming, der FNs Klimapanel  (IPCC) forespeiler oss det klimaet vi kan forvente i årene som kommer (skissen nedenfor)

En vil i perioder få sterke lavtrykk ved polene, og høytrykk ved ekvator.

Dette gir varmere og mildere vær innover Europa, Skandinavia, Sibir og Nord Amerika.

Men kaldere på Grønland, Afrika og Midtøsten.

Det vil altså bli varmere noen steder på kloden, og kaldere andre stede, men mer storm og uvær.

Global oppvarming  handler egentlig om økningen i gjennomsnittstemperaturen på Jorda. Jeg skal ikke prøve å gå inn på målemetodene klimaforskerne bruker, men vi forstår fort at det å måle den globale gjennomsnittstemperaturen er komplisert,

og det er først i de siste ti årene en har blitt i stand til å få gode målinger ved å bruke avanserte målemetoder fra satellitter og bakkestasjoner.

Vitenskapen har også klart å finne metoder for en tilnærmet kartlegging av gjennomsnitts temperaturen på Jorda millioner av år tilbake i tid.

De siste 800 millioner år, har gjennomsnitts temperaturen svinget mellom 22 og 12 ° C. (Skissen nedenfor)

For 50-60 millioner år siden tok temperaturen en sving nedover fra 22 ° C, og endte på 12 ° C for 1,8 millioner år siden. Siden den gang har temperaturen vært på oppadgående, og har passert 14 ° C i dag.

Det som er litt rart å tenke på er at det er kun i denne kalde perioden det har eksistert mennesker på jorden.

Temperaturen kan i perioder svinge oppover og nedover, selv om den

totalt sett har vært på vei oppover de siste 1,8 millioner år.

Kurven nedenfor viser gjennomsnitts temperaturen de siste tusen år.

I vikingtiden og mellomalder, var det ganske varmt. Men rundt 1400 sank temperaturen og vi fikk ”den lille istid” (Skissen nedenfor)

Da frøs Themsen og elvene i Europa om vinteren. Isbreene vokste i Alpene og begrov enkelte landsbyer. Folk bad i kirkene om at Gud måtte sende varmere vær.

Grunnen til de kalde klimaet, tror en i dag skyldes Solen, noe som forskerne kaller Maunder Minimum (også kjent som forlenget solflekkminimum) Det er navnet som brukes for perioden som strekker seg omtrent fra 1645 til 1715 hvor datidens observatører oppdaget at solflekkene ble særdeles sjeldne.

Men fra 1715 til i dag har temperaturen vært på oppadgående, med en liten dipp i temperaturen rundt 1800, og en enda mindre dipp rundt 1900.

I den korte perioden vi mennesker har målt temperaturene på Jorden, har den totalt sett gått oppover. (Skissen nedenfor)

Fra 1880 til 1910 sank temperaturen. Deretter fikk vi 30 år med temperatur stigning. Fra 1940 til 1950 sank temperaturen. Temperaturen flatet deretter ut fram til 1976. Fra da av fikk vi  temperaturstigning fram til 2000. De siste 12 år har temperaturen igjen flatet ut.

Hva er det som styrer klimaet?

Det er i hovedsak 3 faktorer som påvirker klimaet på jorden.

1. De astronomiske variasjonene

2. Solaktiviteten

3. Drivhusgassene

La oss starte med de astronomiske variasjonene:

http://www.cicero.uio.no/fulltext/index.aspx?id=2203

Jordens bane rundt sola er en ellipse som har sola i sitt ene brennpunkt, noe som medfører at avstanden til sola varierer.  Sola pendler frem og tilbake i ellipsen over en periode på ca. 100.000 år. Vi er nå nærmest sola i begynnelsen av  januar (datoen varierer), noe som bidrar til at vi får mildere vintre. Jordbanens ellipse-form varierer med solas brennpunkt. I dag er sola på vei innover mot sentrum i ellipsen, det betyr at vintrene blir gradvis kaldere og somrene gradvis varmere.

Dette gjør store utslag med klimaet over tid, med istider og varmere perioder.

Men disse variasjonene vil ikke kunne oppfattes i et menneskes liv, til det lever vi altfor kort.

Jordaksens helling i forhold til Sola, bestemmer årstidene.

(Tegningingen nedenfor.)

se http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rstid

Jordaksens helling forandrer seg på to måter over tid.

Den ene er i forhold til kalenderen, og har ikke så mye å bety for klimaet.

Om 13.000 år får vi sommer i desember- januar, da kan det bli varmt på julaften.

Dette skyldes  noe vi kaller ”presisjonen”.

Jorda oppfører seg som en snurrebass som er i ferd med a miste hastighet.

Jordaksen har altså i tillegg til den vanlige rotasjonen på 24 timer også en veivende bevegelse (presesjonen) som gjør at jorda på en måte ruller rundt i jordbanen. Denne presesjonen har en syklus på 21-26.000 år

se også http://no.wikipedia.org/wiki/Presesjon

Den andre lille forandringen i jordaksens helling skjer  under selve ”presisjonen”.

Som det ofte skjer med en snurrebass, så vipper den litt mer til den ene siden enn den andre. Dermed blir det en liten variasjon i denne vinkelen som styrer polarsirkelens vandring, og dermed også solens styrke i polområdene.

Dette har stor betydning for klima variasjonene.

På bildet til venstre ovenfor ser vi at den samme mengden sollys treffe både ekvator og sydpolområdet. På grunn av at sollyset treffer mer på skrå ved polene, spres lyset på en større flate, og det blir kaldere der. Men en liten forandring i jordaksens vinkel kan altså være forskjellen på istid og den tilstanden vi har i dag i vårt land.

Vinkelen er nå i ferd med og rette seg opp. Polene dreier vekk fra sola, noe som medfører at polarsirkelen og syd grensen for midnatt sola beveger seg nordover med en hastighet på 14,5 m i året og den vil nå vendepunktet som er Moskenes øy ytterst i Lofoten om 10-11000 år og da er vi godt inne i neste istid.

I min ungdom på 1960 tallet, husker jeg artikler fra forskere og meteorologer som var opptatt av den neste istid. De lurte på hvor langt polarsirkelen ville vandre nordover før vi opplevde de første tegn på den kommende istiden. I dag er det ingen forskere som snakker om istid, men om globale oppvarming.

I dag ligger polarsirkelen på Saltfjellet ca. 2,5 mil nord for Mo i Rana. (Se kart nedenfor)

Denne vinkelendringen til jordaksen har en syklus på ca.41.000 år.  (ca. 20.000 år en vei)

Dette var kort om de astronomiske variasjonene, som styrer de store klima endringene. Dette vil vi ikke merke i løpet av et menneskeliv.

Men klimaet er i forandring hele tiden.

Det neste som påvirker klimaet er sol aktiviteten

Er solaktiviteten årsak til klimaforandringer på Jorden i dag?

FNs klimapanel sier nei!

Det har ikke vært noen forandring i solas aktivitet de siste 50 – 60 år

Sola er derfor ikke med i de simuleringene som er gjort om klimaet fra FN panelets side

Men, kan vi egentlig se helt bort fra solaktivitetens virkning?

En stor del av uenigheten i klimadebatten gjelder sola

Solen er energikilden til alt liv på jorden. Den driver værsystemer, opprettholder havstrømmer og påvirker sannsynligvis også den globale skymengde.

FNs klimapanel (IPCC) nevner dette som den viktigste usikkerheten i klimamodellene. Likevel holdes solen i stor grad utenfor klimadebatten, og mange forskere er av den oppfatning at Klimapanelet har undervurdert solens rolle som klimapåvirker på jorden.

http://www.apollon.uio.no/artikler/1998/sol.html

I solens kjerne foregår det en kjernefysiske reaksjon som gir trykkvariasjoner, med sykluser på rundt elleve år.

Når trykket øker, frigis enorme mengder energi som kommer til overflaten langs solas magnetbaner, og kan gi enorme energiutblåsninger ut i rommet.

Disse utblåsningene opptrer som flekker på solens overflate.

Denne energien som opptrer som solflekker på solens overflate har en lavere temperatur enn dets omgivelser, og disse flekkene har også en intens magnetisk aktivitet. Områdene rundt solflekkene har en mye høyere temperatur. Dette gjør at strålingen totalt sett fra Solen øker i styrke med antall solflekker, derfor er strålingen fra sola sterkere i perioder med mange solflekker, enn når disse solflekkene uteblir.

FNs klimapanel mener denne solaktiviteten ikke har innvirkning på klimaet,

da disse solflekkene følger sykluser på rundt elleve år.

En dansk forsker Henrik Svensmark , er derimot uenig med FNs klimapanel.

Han mener at variasjonen i intensiteten til solflekkene påvirker skysystemene, og kan dermed også påvirke klimaet over tid.

Han får støtte fra mange hold, også fra forskermiljøet i Cern i Sveits.

http://ing.dk/artikel/121410-svensmarks-klimateori-faar-rygstoed-fra-cern

Svensmarks Cloud-hypotese, skissen nedenfor.

Hypotesen sier at endringer i solaktiviteten styrer hvor mye kosmisk stråling som treffer jordens atmosfære, noe som igjen bestemmer hvor mange lavtliggende skyer som dannes. Siden skyer virker avkjølende, har de en stor innvirkning på klimaet.

Hypotesen har hittil møtt mye kritikk og har satt i gang en heftig klimadebatt internasjonalt.

 Årsaken er at den stiller spørsmålstegn ved forestillingen om at den globale oppvarmingen er menneskeskapt.

http://www.forskning.no/artikler/2009/august/226115

Men Svensmarks teori har et stykke vei å gå før den er endelig bevist.

Hvis det er slik at Solens virkning over tid ikke har noen innflytelse på klimaet, og klimaet likevel forandrer seg.

Da er det bare en mulighet tilbake, og det er at det skjer forandringer med drivhusgassene.

Og siden vi i dag forbrenner store mengder fossilt brensel, som omformes til bl.a. CO2, så er det nokså naturlig at denne drivhusgass teorien får stor oppmerksomhet.

Skissen ovenfor forteller at hvis innkommende stråling fra Solen er konstant, vil også varmelekkasjen fra jordens nattside være konstant, og en vil få en global energi balanse.

Det eneste som kan forandre på denne balansen er forandring i drivhusgassene.

Strålingen fra Solen varmer opp jorden, men noe reflekteres ut igjen fra skyer og fra jordoverflaten, særlig fra snødekte flater. (skissen nedenfor)

Når vi derimot bygger store byer med sorte hustak, og legger asfalt der det før var gress, så absorberer jorden mer varme, og det er mange som mener at urbaniseringen er med på å øke den globale oppvarmingen.

Drivhusgassene som består av vanndamp, CO₂, metan, nitrøse gasser etc. virker som glasset i et drivhus, den slipper sollyset inn, men hindrer noe av varmen i å slippe ut.

Hvis vi ikke hadde hatt drivhusgassene i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jorden vært – 18 ° C. Da hadde det ikke vært så greit å leve på Jorden.

CO₂ kretsløpet.
CO₂ kretsløpet er i dag på ca. 750 mrd. tonn CO₂ pr. år som sirkulerer mellom jorda, havet og atmosfæren, og CO₂ molekylenes oppholdstid i atmosfæren er 5-6 år.
Havet inneholder flere ganger mer CO₂ enn atmosfæren

Plantene opptar CO₂ når de vokser, og avgir CO₂ når de råtner.

Mennesker og dyr avgir CO₂ når vi puster.

Fotosyntesen

Av og til kan vi lese i avisene at CO₂ blir kalt en miljøgift.

Egentlig bør vi kalle CO₂ livets gass. På samme måte som mennesker og dyr trenger oksygen for å puste, trenger plantene CO₂, i tillegg til Sollys, vann og mineraler.

Og plantene avgir oksygen som vi mennesker bruker.

Den største CO₂ utvekslingen skjer mellom havet og atmosfæren.

Den er også en av de store usikkerhetsfaktorene i klimabilde.

Havet inneholder flere ganger mer CO₂ enn atmosfæren

I varme havområder avgir havet CO₂, og i kalde havområder absorberer havet CO₂.

Ved en sjøtemperatur på 0 ° C og 1 atm. opptar 1 liter vann 70% mer CO₂ enn

ved 15 ° C (Henrys lov)

Vi kan tenke på en Cola flaske, som hentes fra et kjøleskap. Når den åpnes holder den på CO₂en, men hvis den har ligget i solen en stund, kan vi fort få problemer med å beholde CO₂en på flaska.

Slik er det også med havet. CO₂ avgis i varme havområder og absorberes i kaldere farvann.

Helt fra 1700 har havtemperaturen vært på oppadgående, og derfor overføres stadig mer CO₂ fra hav til atmosfære.

Skissen nedenfor viser Golfstrømmen, som i Nord Atlanteren, synker ned mot bunnen, og følger det amerikanske kontinentet langs havbunnen sørover, for deretter å gå inn i strømmene rundt Antarktis.

CO₂ rikt vann fra Nord Atlanteren føres med denne bunnstrømmen kanskje i noen hundre år før den når farvann nærmere ekvator, og CO₂ avgis på ny til atmosfæren.

Noe av den CO₂en som absorberes i havet, felles ut på havbunnen i form av kalk.

Så havet inneholder mange usikkerhetsfaktorer når det gjelder klimaet.

EU har utstyrt en rekke handelsskip med måleutstyr for å måle CO₂ innholdet i havene på forskjellige dyp. Men en regner med at det vil ta flere tiår før en har resultater som sier noe om hvordan CO₂ innholdet i de forskjellige havdyp forandrer seg, og på sikt kan påvirker klimaet.

En annen ting som bekymrer mange forskere er surheten i havet.

Førstegang man målte surhetsgraden i havet rundt 1750, var pH verdien 8,25.

I dag er pH verdien rundt 8,12. En del forskere mener at dette trolig er et resultat av stigende havtemperatur, men andre mener at det kan skyldes den økende menneskeskapte CO₂ mengden i atmosfæren, da denne forsuringen av havet ser ut til å gå hurtigere nå enn tidligere.

Det som bekymrer mange forskere er at hvis pH verdien blir for lav, vil ikke skaldyr kunne danne skal lenger. Krabbe, reker og hummer vil få problemer.

Hva med vulkanenes utslipp av CO₂

Tabellen nedenfor viser utslipp fra tre vulkaner, en på Hawaii, en i Etiopia og en i Nicaragua, med hensyn til vanndamp H2O, karbondioksyd CO₂, og svoveldioksyd SO2

Volcano Tectonic Style Temperature	Kilauea Summit Hot Spot 1170°C	Erta` Ale Divergent Plate 1130°C	Momotombo Convergent Plate 820°C
H20	37.1%	77.2%	97.1%
C02	48.9%	11.3%	1.44%
S02	11.8%	8.34%	0.50%

Vi ser at det er stor forskjell på forurensningen fra vulkanene. Den på Hawaii spyr ut nærmere 50% CO₂, mens den i Nicaragua kun avgir 1,44%

Det er stor uenighet blant forskerne om vulkanenes bidrag til CO₂ økningen i atmosfæren.

Ifølge en amerikansk nettside, http://volcanoes.usgs.gov/hazards/gas/climate.php

så produserer vulkanene i underkant av 1% CO₂ til atmosfæren i forhold til det menneske skapte.

Men det er viktig her å være klar over at vulkanene har spydd ut CO₂ i millioner av år.

Det er den menneskeskapte økningen av CO2 i atmosfæren,

som har blitt det store spøkelse, som alt dreier seg om i dag.

En av de forskerne som har stått på barrikaden for å få politikerne bevisstgjort på hva dette vil gjøre med klimaet, er James Hansen fra USA.

Han har også vært i Norge og blitt tildelt en klimapris fra den rødgrønne regjeringen.

James Hansen

http://www.pbs.org/newshour/rundown/2012/08/james-hansen-extreme-heat-events-connected-to-climate-change.html

Skissen nedenfor viser hvilke gasser som bidrar til drivhuseffekten.

Vanndamp utgjør over 90%, deretter kommer CO₂, Metan, nitrøse gasser, og diverse andre gasser som utgjør svært små mengder i atmosfæren.

Den grønne delen i skissen utgjør den menneskeskapte andelen av disse gassene.

Når det gjelder menneskeskapt CO₂, så skal den vist nok ligge på mellom 4 og 5% av det totale CO2 kretsløpet i atmosfæren i dag, men her er det uenighet blant forskerne.

Men hvis vi ser på skissen nedenfor, så er CO₂ bidraget i det totale klimagassbildet, når vanndamp regnes med, bare på 0,117%,

Det er ikke mye, men blant klimaforskerne har CO₂ blitt sett på som en katalysator som øker oppvarmingen, og dermed øker også mengden av vanndamp i atmosfæren.

Jo mer CO₂ i atmosfæren, jo mer vanndamp.

I 2010 kom det en rapport fra den amerikanske forsknings organisasjonen NOAA som slo bena under teorien om CO₂ som katalysator.

Susan Salomon  er med i FNs klimapanel, og jobber ved USAs føderale National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) Hun er blant de forskerne som mener at klimaproblemene er menneskeskapt.

Ifølge Susan Salomon har mindre vanndamp høyt oppe i atmosfæren bremset temperaturøkningen på kloden i perioden 2000 – 2010, ifølge ny studie fra NOAA.

I denne perioden har CO₂ mengden i atmosfæren øket, mens vanndampmengden har gått ned.

Satellittmålinger og data fra ballonger forteller at forekomsten av vanndamp i nedre del av stratosfæren er redusert med ti prosent på 2000-tallet sammenlignet med tiåret før. Stratosfæren er den delen av atmosfæren som strekker seg fra omlag ti kilometers høyde og opp til 50 kilometers høyde.

Variasjonen av vanndampmengden i atmosfæren har større innflytelse på klimaet enn CO₂, da vanndamp utgjør den største drivhusgassen i atmosfæren. Se også

http://www.noaanews.noaa.gov/stories2010/20100128_watervapor.html

Klimaforskerne har delt seg i to leirer, de som tror på menneskeskapte klimaforandringer, og de som ikke tror at klimaforandringene er menneskeskapt, de siste blir ofte beskyldt for å være i lomma på oljeindustrien.

En av de kjente klimaforskerne i USA, som hevder å ikke være i lomma på oljeindustrien, og likevel er skeptisk til teorien om menneskeskapte klimaforandringer. er Roy Spencer. Han har bakgrunn fra NASA sin klima forskning fra satellitter.

Han mener at de fleste klimaendringene har naturlige årsaker. Han benekter ikke at menneskeskapte utslipp av klimagasser kan være årsak til global oppvarming, men han er skeptisk til at de menneskeskapte mengdene av CO₂ som i dag finnes i atmosfæren, kan være hele forklaringen.

Spencer har også kritisert de klimamodellene som i dag er i bruk, han sier at det er ikke tilstrekkelige med fysikk bygget inn i disse modellene for å kunne forutsi fremtiden.

Roy Spencer

http://www.drroyspencer.com/

Hvem informerer oss nordmenn i klimadebatten.

Hvem hører vi på?

Pål Brekke er solforsker med en solid forskerbakgrunn fra SOHO, (The Solar & Heliospheric Observatory) Et samarbeidet mellom ESA og NASA

Se http://www.cicero.uio.no/fulltext/index.aspx?id=2201

Han mener at solas innflytelse på klima er større enn FNs klimapanel legger til grunn. Siden år 2000 har ikke den globale temperaturen steget, selv om nesten alle tror det er blitt varmere. 2008 var det kaldeste året så langt i dette århundret. I samme periode, fra 2000 til 2008, har CO₂-utslippene økt med 25 prosent. Dette betyr at det er noe annet enn CO₂ som påvirker temperaturen, ifølge Pål Brekke.

Oddbjørn Engvoll er professor i astrofysikk ved UiO

http://www.mn.uio.no/astro/tjenester/publikum/almanakken/innhold/tema2002.html Han er også skeptisk til at CO₂ er eneste årsak til Klimaforandringene. Han har vist til forskning gjort i USA, som viser at temperaturen på planetene varierer på samme måte som her på Jorda, og at Sola derfor må være årsak til noe av klimaforandringene.

Ole Henrik Ellestad er professor i Kjemi ved UiO, bl.a. innen atmosfære-kjemi. Han kan mye om hvordan CO₂ fungerer i atmosfæren, og har engasjert seg sterkt i klimadebatten som en skeptiker til teorien om CO₂ som pådriver i klimaforandringene.

http://www.forskning.no/artikler/2010/desember/272662

Willy Fjeldskaar er havnivåforsker ved UiS.

Han mener at havnivåendringer er svært kompliserte. Havet både synker og øker rundt om i verden av mange forskjellige årsaker. Han mener at havnivået endrer seg lite, og  havnivå økningen var større for femti år siden enn i dag

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.3553145

Kartet nedenfor er fra FNs fjerde klima rapport 2007

I de blå områdene synker havet, og i de gule-røde områdene øker havnivået

Det Indiske hav er merket blått, her synker havet. Øygruppene Seychellene

 og Maldivene, er små lave øyer. Disse blir ofte i media omtalt som øyer som er i ferd med å drukne pga. at havnivået øker. Men i følge FNs klimapanel synker altså havnivået her. Ved Kwajalein øygruppen i Stillehavet har havnivået blitt målt siden 1950, her har havnivået økt med ca. 13 cm i disse nærmere 60 årene.

 Hav temperaturen har vært på oppadgående helt fra 1700, og en del av havnivå økningen skyldes derfor termisk utvidelse. 

Hvis det skal bli store havnivå økninger i fremtiden, er det kun smelting av ismassene på Grønland og Antarktis som kan bidra til det.

Kartet nedenfor over Antarktis og Grønland er fra FNs fjerde klimarapport. Det viser at isen smelter nede ved fjordene, særlig på Grønland, på grunn av temperaturøkningen i havet, mens isen øker på toppene, på grunn av mer nedbør

Vi hører ofte fra miljøorganisasjoner og politikere, at den globale oppvarmingen fører til  issmelting på Grønland og Sydpolen, og at havet derfor vil stige med flere ti talls meter.

Disse uttalelsene stammer fra et dokument som FNs klimapanel har utarbeidet

Kyoto and beyond  Climate Protection Strategies for the 21st Century.

Dette skrivet var grunnlaget for diskusjonene på klimamøtene i København og i Durban.

Kyoto and beyond: Har et avsnitt om "Farlige klimaendringer”

Der står det ordrett følgende:

“2 ° C har blitt foreslått som en rimelig fare grense. Dette vil avgjort være varmere enn det Jorden har vært i millioner av år, og varmt nok til å heve havnivået med titalls meter.

En oppvarming på 2 ° C kan oppnås ved å øke CO2 til 450 ppm”

Dette er en antakelse, en hypotese fra FNs klimapanels side, og ikke noe mer enn det.

Atmosfærekjemikere er sterkt uenig i siste linjen, i koblingen mellom CO₂ og temperatur.

Men politikere og miljøorganisasjoner har grepet tak i denne uttalelsen i dokumentet.

Hvem er det som informerer oss i klimadebatten?

Det finnes ikke et eneste innslag om klima i TV eller Radio uten at en eller flere av disse uttaler seg.

Ingen av disse har noen forskerbakgrunn. Utdannelsen varierer fra lærerutdanning, grunnfag i kriminologi, videregående allmennfag og snekker.

Den som har høyest utdanning er Haltbrekken, som er siviløkonom. Men denne  utdanningen har heller ikke noen relevans til klimaet.

Men alle er de dyktige PR. folk og oratoriske begavelser.

Al Gore er politiker, tidligere visepresident i USA. Han er også dyktig når det gjelder kommunikasjon og i å få frem et budskap.

Da filmen hans ”En ubehagelig sannhet” hadde premiere på Sandnes kino, gikk jeg og kona for å se filmen.

Klimaforandringer får mye omtale i media, men der i kinosalen begynte jeg  å lure på hvor mye det engasjerer den jevne mann og kvinne, for jeg og kona var nærmest alene i salen på premieren, det kom kun en mann til, slik at vi ble tre.

Det var kanskje på grunn av denne manglende interessen at den rød-grønne regjeringen gjorde denne filmen obligatorisk for alle ungdomsskoleelever.

”En ubehagelig sannhet” var på mange måter en sjokkerende film

I etterkant har det blitt påvist 9 store feil i filmen.

En av feilene gjelder  forholdet mellom CO₂ og temperatur vist på skissen over.

Den blå kurven viser økningen i CO₂ i atmosfæren fra 1860 til 2000, og den røde kurven gjelder økningen i den globale temperaturen i samme periode.

Al Gore forklarte i filmen at økningen av CO₂ i atmosfæren, som han fremstilte som menneskeskapt, førte til global temperaturøkning. Og når han projiserte disse kurvene inn i fremtiden ble det virkelig skremmende.

Nå viser all forskning at det er ikke CO₂ økningen som kommer først, men temperatur økningen. Helt fra 1700 har havtemperaturen vært på oppadgående, og derfor overføres stadig mer CO₂ fra hav til atmosfære. Slik at økningen i den blå kurven ikke kun er resultat av fossilt brensel, men skyldes også temperaturøkningen i havet.

Patrick Moore, som har en Bachelor of Science i biologi, en doktorgrad i økologi, og er medgrunnlegger av Greenpeace skriver dette:

Jeg er et skeptisk menneske, og når naturvernere og Al Gore, forteller at klimaendringene kan føre til katastrofale forhold i nær framtid, så finnes ingen vitenskapelige bevis for denne hypotesen.

Hva sier egentlig vitenskapen: Climate Change Prager universety

https://www.youtube.com/watch?v=OwqIy8Ikv-c

Den amerikanske klimaforskeren Michal Mann var rådgiver for Al Gore når han lagde Filmen. Han har senere vært innblandet i det som kalles ”ClimateGate”

Han står også bak ”hokkykølla”, som ble presentert i FNs klimarapport i 2001, og som i etterkant ble etterforsket av Universitetet han jobbet på.

Han hadde plukket ut 250 trær som var felt i Sibir, og valgte å sjekke årringene i 12 av disse trærne. Universitetet fant at metoden han brukte var tvilsom men innenfor det aksepterte. Det som er den store usikkerheten er om han sjekket årringene etter å ha valgt ut de tolv trærne, eller før?

Denne ”hokkykølla” var med i filmen til Al Gore, selv om den er i utakt med all tidligere forskning som er gjort på den globale temperaturen for de siste tusen år.

For denne filmen fikk altså Al Gore Nobels fredspris?

Professor og solforsker Pål Brekke reagerte sterkt på filmen, som useriøs og full av overdrivelser.

http://www.tu.no/miljo/2009/02/11/-al-gore-fortjente-ikke-fredsprisen

Det er også endel forskningsresultater som vi hører lite om, som anfekter bildet av global oppvarming i norske medier.

En ny studie fra det tyske Max Planck Institutet kaster ytterligere tvil om den såkalt globale oppvarmingen ved å antyde at atmosfæren kan være mindre følsomme for økninger i utslipp av karbondioksid enn de fleste forskere tror, og gir mindre oppvarming enn de fleste klimamodeller tyder på.

http://dailycaller.com/2015/03/31/scientists-say-new-study-is-a-death-blow-to-global-warming-hysteria/

Det er steile fronter og mye temperatur i klimadebatten,

og klare politiske fronter.

Som før nevnt er hovedingrediensen i klimadiskusjonen, om vi har en global temperaturøkning som er menneskeskapt.  

Og dette er konklusjonen til de aller fleste forskerne som er med i FNs klimapanel.

Philip Stott ved University of London, sier følgende:

Det er en hake ved klimaforskningen, som vi må være klar over.

Teorien om global oppvarming har blitt en industri med betydelige innslag av egen interesse.

Dersom denne teorien faller sammen – kommer svært mange mennesker til å stå uten arbeid.

Så enkelt er det.

Vi kan jo tenke på forskningsinstitusjoner som Cicero Senter for klimaforskning og Bjerknes senteret for klimaforskning i vårt land, og tenk på all klimaforskning som drives ved universitetene i det store utland.

Det gjelder også tekniske laboratorier og Industri.  

Vi kan bare tenke på ”månelandingen” på Mongstad som har kostet 5 milliarder – som har gitt store beløp til industrien.

Miljøorganisasjonene lever også av klimakrisen.

Bellona har etter hvert fått mye innflytelse i EU-systemet,

og Bellon-leder Frederic Hauge er blitt viseformann i Den europeiske teknologiplattformen for CO₂-håndtering (ZEP)

Stein S. Bergsmark var en klima forsker som ble lei denne debatten som går i media og hos miljøorganisasjonene, og han ventet til han ble pensjonist, der han lagde en video om hvordan klimaet fungerer. Media og miljøorganisasjonene har en veldig makt, særlig mot klimaforskere som ikke er på deres banehalvdel.

https://www.youtube.com/watch?v=mfA5_PGHIbA

Kirkens klimaengasjement.
NB!

Når det gjelder kirkens klimaengasjement, så har jeg redigert denne delen  i en ny blogg, 

for bedre å få fram hva jeg mener.

Se ny blogg

http://jansandvik.blogspot.no/2014/01/kirkens-klimaengasjement.html