tirsdag 18. desember 2012

Verdens energikart i forandring. Hva med Norge som gass nasjon?


Som gammel oljearbeider, er dette noe som opptar meg .
Og som pensjonist prøver jeg å følge med på det som skjer i gass og olje verdenen.

Verden bruker i dag enorme mengder gass og olje, og reservoarene i de store oljeproduserende land minker, og prisene har vært oppadgående.
I mange år har en jobbet med å utvikle nye teknikker for å presse mer olje ut av gamle brønner. http://www.youtube.com/watch?v=Utmao53t8xo

Men i de siste årene har det skjedd en utvikling av nye metoder for å hente gass fra geologiske bergarter der gassforekomstene tidligere ikke var utvinnbare.

Da Melkøya ved Hammerfest ble bygget ut, var det det amerikanske gassmarkedet som var målet for satsingen.
Men nå har man i USA utviklet en ny teknikk for å utvinne gass fra skiferfjell, kalt hydraulisk fracking.


Måten det foregår på er vist på tegningen. Man borer et hull ned til skifer-fjellet og fortsetter flere kilometer med horisontalboring. Deretter pumper en vann under høyt trykk ned i borehullet, Vannet blir tilsatt kjemikalier og sand, og sprenger sprekker i skiferformasjonen, slik at gassen i skiferen frigis.
Se Video

Og denne type gassforekomster har man mye av i USA, som regner med å være selvforsynt med gass i løpet av et ti år.
Jeg hørte på et BBC program som fortalte litt om utviklingen i USA på dette området, der mange stater i Midtvesten  nå opplever en ny oljeboom. I 2010 var det 600 borerigger i drift, og antallet har øket sterkt siden den gang.
http://www.dr.dk/Nyheder/Udland/2013/05/23/211633.htm

Slike gassforekomster i skiferfjell, finnes de mye av i andre deler av verden,
også i Europa. Storbritannia som importerer store mengder gass fra Norge, har store forekomster av denne type gass, og har begynt å forberede utvinning.
Dette kan gi fallende priser på gass, og forandre situasjonen for de store gasseksportørene i verden, som Russland og oljenasjonene i Midtøsten.
Hvis dette blir utviklingen framover, vil det få dramatiske virkninger også for Norge som gasseksportør.

I Aftenposten 18. des i år, kan vi lese at vår tid som oljenasjon er over, heretter må vi leve av gassen.
Den utviklingen som skjer i USA, og som er på vei til Europa, kan om gassprisene faller, fort skape europeiske tilstander og nedgangstider også i vårt land.
Men vi hører lite fra media om dette.
Vi hører heller ingen bekymringer fra politisk hold.

Hva med forvaltningen av vår olje formue?
Er det rett forvaltning, å salte den ned i handelsgater i London og Paris?
Jeg hørte et program på NRK for en tid tilbake der noen økonomer kom inn på situasjonen før første verdenskrig, da hadde Norge lagt seg opp et større fond, som var plassert i aksjer i London og Berlin. Under første verdenskrig røk hele fondet. Disse økonomene mente at Norge burde bruke mer av oljepengene på utdanning, forskning og infrastruktur, for å sikre framtiden.


Israel seiler opp som Midtøstens oljemakt.
Noe vi heller ikke hører så mye om i norske medier, er at Israel er i ferd med å bli en olje stormakt.
Verdens energiråd (World Energy council) har kommet med et foreløpig anslag på at Israel kan utvinne så mye som 250 milliarder fat olje av skiferoljefunnet sør vest for Jerusalem. Dette gjør at Israel har en av de største oljereservene i verden, og stiller likt med Saudi Arabia. Boring er i gang, noe som vil gjøre Israel til en storprodusent av olje i løpet av en ti års periode.



Se Videoene
I tillegg til oljefunnene på land, har også Israel funnet enorme gassforekomster uten for kysten av Haifa. Disse gassfeltene er kalt Tamar og Leviathan. (Se kart)




Høsten 2012 ble jeg sittende ved siden av en hollender, på flyet ned til Tel Aviv.
Det viste seg at han jobbet for et hollandsk gasstesting firma, og han skulle ut på en av de israelske plattformene. Han hadde vært der en måned tidligere. Det er virkelig store funn det er snakk om, sier han.

En regner at det er de største gassfeltene som er funnet de siste ti årene.
Dette er også i ferd med å skape nye allianser i Midtøsten.
I oktober 2012 leste jeg i Jerusalem Post at Russland var interessert i et samarbeid med Israel når det gjaldt gassleveranser til Europa, men USA var sterkt i mot et slikt samarbeid.
Høsten 2012 var det en del diskusjon om hvor rørledningen fra gassfeltene skulle komme inn. Av folk i Haifa ble jeg fortalt at Ashdod var valgt, og at det var planlagt rørledning videre til Eilat.
Kina og Sør Korea har også meldt sin interesse for gass og olje fra Israel, og skal ha vist interesse i å støtte bygging av jernbane mellom Ashdod og Eilat.
Samtidig har også Kypros og Hellas vist interesse for samarbeid med Israel, også i Hellas og Kypros sine havområder regner en med å finne gass og olje.

I Haifa kom jeg i snakk med en kristen araber. Han hadde orientert seg en del om hva oljen hadde gjort med Norge. Han hadde forstått at lønnsnivået hadde skutt i været og tatt knekken på mange småbedrifter. Slik må vi ikke stelle oss i vårt land, sa han.

I Israel er lønnsnivået lavt, og prisnivået høgt, og mange sliter med å få endene til å møtes. Så det er å håpe at olje og gass inntektene kan hjelpe også de lønnsmottakere som sliter med økonomien, og bli til glede for det israelske samfunnet.  https://www.youtube.com/watch?v=iqAX02A9U6Q



Det siste gigantisk gassfelt funnet utenfor Israels kyst. 
I en rapport publisert søndag 17. januar 2016, kunne et israelsk konsortium melde at de har gjort undersøkelser som tyder på at feltene Daniel Øst og Daniel Vest i israelsk territorialfarvann kan inneholde nesten like mye naturgass som Tamar-feltet, der produksjonen startet for tre år siden.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar