Mark
Twain, besøkte Palestina i 1867, og
beskriver det slik i boka “The Innocents abroad”
... et øde land
hvor jordsmonnet er rikt nok, men helt
overgitt til ugress-”
- stille sørgmodige sletter ..
- slike dyster forlatthet kan umulig finnes andre steder
på jorden.
- stille sørgmodige sletter ..
- slike dyster forlatthet kan umulig finnes andre steder
på jorden.
Det
var knapt et tre eller busk noen sted.”
Mark Twain dro gjennom Palestina, og dette var ruten han fulgte.
Han kom først med
båt til Beirut, og dro videre på hesteryggen til Damaskus. Deretter dro han
gjennom Galilea. Han hadde noen arabiske
voktere med seg på turen, men han var ikke helt trygg på disse araberne.
Når han
drar gjennom Galilea siterer han Bibelen: 3M 26:32-35
”Jeg vil
legge landet øde, så deres fiender som bor der, skal forferdes over det.
Men dere
vil jeg spre blant hedningene. Deres land skal bli øde og deres byer en ørken.”
Mark
Twain sier her: er det ikke en eneste landsby i 30 mils omkrets.
Det finnes
noen få beduin telt, men ingen faste bosetninger.
Du kan ri
ti mils uten å se et menneske.
Her har
profetien i 3.Mos 26 gått i oppfyllelse, sier han
” Jeg vil
legge landet øde”
Tar med
fortsettelse av 3.Mos 26 versene 42-45 (Jeg bruker 1930 oversettelsen)
”Og så vil
jeg komme i hu min pakt med Jakob, og min pakt med Isak og min pakt med Abraham
vil jeg komme i hu. Og landet vil jeg komme i hu.
Men først
skal de ha forlatt landet. Det skal gjøre godt igjen for sine sabbatsår, mens
det ligger øde og forlatt av dem. Og de skal bøte for sin misgjerning, fordi de
foraktet mine lover og forkastet mine bud.
Men selv
da, når de er i sine fienders land, vil jeg ikke støte dem bort og avsky dem,
så jeg skulle tilintetgjøre dem og bryte min pakt med dem. For jeg er Herren
deres Gud.
Til gagn
for dem vil jeg komme i hu pakten med fedrene.”
Han kom til
Kapernaum og Tabka, ved Genesaretsjøen, men
der var det stille og dødt - fartøyene
som apostlenes brukte? - men båter og fiskere er borte nå, sier Mark Twain.
Mark Twain kom
til Magdala ved nordsiden av Genesaretsjøen, og der bodde det en liten flokk
mennesker.
Magdala var
ingen vakker plass. Da vi red inn i landsbyen var det ikke en sjel å se, men
klapringen fra hestehovene vekket folket, og de kom alle ut, gamle menn og
kvinner, gutter og
jenter. Blinde og galne og krøplinger. Alle kledd i filler, og alle var de
tiggere av natur, instinkt og utdanning.
De pekte på
sår og forkrøplede lemmer. De hengte seg fast i man og hestehale.
Og ut av
deres hedenske struper lydde et infernalsk kor,
Howajji,
buchsheesh! (almisser)
Tiberias var også en ruinby da Mark Twain var der.
Men her
bodde det en koloni jøder.
Han dro fra
Tiberias til Tabor, men der var det ikke
en sjel å se på hele turen. Han dro videre til Nasaret. Nasaret var den største
byene i Galilea den gangen, men Mark Twain var ikke særlig imponert over
tilstanden der. En forkommen by, skriver han.
Han dro
derfra til Jerusalem.
Men før han
forlot Galilea, var han innom tre Bibelske byer Endor, Nain og Jisre’el, dette
var ruinbyer, men det bodde noen fattigfolk i ruinene, dette var Magdala enno
engang, skriver han.
Han dro
forbi Samaria, den gamle hovedstaden i Israelsriket. Herodes den store hadde
gjort Samaria til en vakker by, men når Mark Twain dro forbi, var det noen
søyleganger igjen.
Ifølge Mark
Twain, så hadde Jerusalem - en befolkning på 14.000, som bestod av jøder, muslimer,
kristne grekere, italienere, armenere, syrere, koptere, etiopiere, og en
handfull protestanter, Jerusalem var en pilgrims by, med en brokete forsamling
av innbyggere. Det var stort sett gamlebyen
som eksisterte den gangen, men det ble bygget en jødiske bydel, utenfor
Jerusalems murer i 1850 årene.
Han dro
videre til Jeriko, og deretter til Jaffa, og dro videre med båt til Egypt.
I kapitel
56 i boken ”The Innocents Abroad”
kommer Mark
Twain med en oppsummering og beskrivelse av turen gjennom landet Palestina, som
ikke er særlig positivt.
Palestina sitter i sekk og aske
og tilhører ikke lenger den verden der ting skjer.
Palestina hører
hjemme i poesien, tradisjonen og drømmene.
Nasaret er
en forkommen by ...
Jeriko ...
ligger i ruiner
Jerusalem ... en landsby av
elendige ...
Når han forlater Jaffa, skriver han:
Palestina er et øde og utrivelig land. Og hvorfor skal det
være annerledes.
Kan Guds forbannelse gjøre et land vakkert?
Mark Twain
og boka hans har skapt mye frustrasjon hos mange palestinere og
palestinatilhengere. Palestinske nettsider prøver å vise at han tok feil, og at
sionistene har tatt sitatene ut av sin sammenheng.
Hentet fra
en Palestinsk nettside: Quoting Mark Twain out of context on Palestine
to portray
Palestine as "empty, destitute, and a barren desert", of course until
the Zionist Jews "made" its desert bloom.
- what he
wrote is filled with dangerous stereotypes, racism emotions
I den Ottomanske perioden, da Tyrkia
styrte Midtøsten
Da var
80-90% av det arabiske folket analfabeter.
Før 1900
var det bare en avis i den arabiske verden, som ble produsert i Paris og ble
utgitt i Beirut. Den delen av befolkningen som kunne lese og skrive var
velstående familier som bodde i Beirut, Damaskus, Bagdad, Jerusalem og Kairo.
De
dominerende familiene i Jerusalem var Husayni, Kalidi, Nusaybah og Nashashibi samt
noen få familier til. Disse familiene sendte sine sønner på skole i England og
Frankrike. Disse velstående araberne var også jordeiere, som leide ut jorda til
leiebønder til ågerrente.
I den ottomanske perioden kom det mange jøder til Jerusalem.
Hvorfor
strømte jødene til Jerusalem, da de ikke hadde noen rettigheter der, og måtte
forsørges av jøder i andre land? Svaret finner du i 1Kong 8:29ff
”La dine
øyne være åpne over dette hus natt og dag – det sted som du har talt om og
sagt: Mitt navn skal bo der. Hør den bønn som din tjener ber, vendt mot dette
sted. Du vil høre på din tjeners og ditt folk Israels ydmyke begjæring,
som de bærer fram vendt mot dette sted. Ja, du vil høre på det sted hvor du
bor, i himmelen. Du vil høre og tilgi.”
Ved innvielsen av Salomos tempel fikk folket disse løftene , om at den som kom til Jerusalem og bad foran Tempelet, ville bli hørt av Gud.
I år 70 e.
K, ble Jerusalem erobret av romerne, og Tempelet ødelagt. Bare Vestmuren var
igjen. Her levde en stor koloni jøder fra mange land. De studerte skriftene og
bad til Israels Gud.
I 2016 ble
Vestmuren i Jerusalem - et av jødedommens helligste steder i 2000 år - overgitt
til muslimene, som et muslimsk hellig sted. FNs organisasjonen UNESCO fant ut
at Vestmuren var en del av Al Aqsa moskeen?
En folketelling i 1864, da
var det 80% jøder i Jerusalem
I 1853-kom Krim- krigen mellom
Russland og det Ottomanske Tyrkia. Krigen varte til 1856. Krigen startet på grunn av den
økende russiske innflytelsen på Balkan og Russlands ønske om tilgang til
Middelhavet. Dette førte til at England og Frankrike grep inn i konflikten på ottomansk side. De
ønsket ikke at Russland skulle bli for mektig. Etter Krimkrigen i 1856 fikk
England et konsulat i Jerusalem.
Vi må også få
med oss en historie litt tidligere, i 1492 ble 300.000 jøder utvist fra Spania,
de kom til Nord Afrika, og til Tyrkia, de som kom til Tyrkia fant veien til
jødenes gamle land, til Jerusalem, Safed, Hebron og Tiberias, og det var disse
jødene Mark Twain møtte i Tiberias.
Safed ble
et jødisk senter for jødiske lov studier. Det bodde titusen mennesker på attenhundre tallet i Safed. Gamlebyen er i
dag blitt en religiøs kunstner by.
Hebron
hadde graven til Abraham, Isaks og Jakob. Det var en stor jødisk befolkning som
bodde i Hebron på 1800 tallet og fram til1929, da ble det en stor massakre på
jødene i Hebron. Jødene flyttet tilbake til Hbron i 1967, etter seks dagers krigen.
Krim krigen på 1850 tallet, da fikk England
et holdepunkt og konsulat i Jerusalem, for å ta vare på jødenes interesser, dette ble derfor en
mulighet for jødene i Jerusalem.
Og for
denne mannen her, Moses Montefiore, en rik engelsk jøde, som reiste rundt i
verden og hjalp jøder i nød. Han reiste fra England til Jerusalem 7 ganger
første gang i 1827, siste gang i 1875, for å støtte jødene der.
I 1850
årene bygger Moses Montifiore, jødiske institusjoner i Jerusalem, jødisk skole, jødisk sykehus, jødisk fattighus
og den første jødiske bydel Mishkenot Sha'ananim, utenfor Jerusalems murer. Han
bygde også en jordbruksskole, Avraham's Vineyard. Jødene hadde ikke tidligere
kunnet eie jord i Palestina. Dette ble starten på de jødiske jordbruks
koloniene. I 1878, kjøpte jøder fra Jerusalem et landområde i nærheten av
Jaffa, og her bygde de den første jødiske jordbrukskolonien. Petah Tikwa, som
tok i mot russiske jøder i 1880 årene.
På turene
fra England til Jerusalem, reiste Montefiore om Istanbul og forhandlet med
Sultanen, om jødenes rettigheter. Det kunne han gjøre med England i ryggen, og
dette ble begynnelsen til staten Israel.
Mot slutten av 1800 tallet, det var
mange europeere og amerikanere som reiste gjennom jødenes gamle land.
Samuel
Manning i boka ”Those Holy fields” i 1874. Landet er blitt liggende øde og
forlatt, uten innbyggere.
Den franske
forfatteren Pierre Loti besøkte Palestina i 1895, og skriver: Jeg reiste gjennom
Galilea på våren, og fant det sørgelig stille.
Den norske
presten Friman Koren reiste i landet i 1881 og skriver: Jødenes gamle land
åpenbarer seg i Galilea nærmest der igjennom at dets rige fruktbarhet henligger
unyttet der er så vemodsfult stille: kun en og annen enslig ussel landsby,
eller en beduinleir. forøvrig er menneskerøsten forstummet i de folketomme
daler.
Vi begynte
med Mark Twain, som besøkte landet i 1867.
Hadriani
Relandi var der på 1700 tallet.
Han var en
lærd jøde, han skrev en bok om Palestina, snakket hebraisk, arabisk og
gammelgresk, samt flere europeiske språk, boken ble skrevet på latin.
I 1695 ble
han sendt på et oppdrag til det som i dag er Israel. På reisen var han innom
mange bibelske steder i landet. Mesteparten av landet var tomt og øde, og
innbyggerne få i antall, og de fleste bodde i byene Jerusalem, Acco, Safed,
Jaffa, Tiberia og Gaza. De fleste av innbyggerne var jøder og kristne. Det var
få muslimer, hovedsakelig beduiner.
I Sikem,
bodde det 120 mennesker, som var medlemmer av den muslimske Natasha familie og
ca 70 samaritanere. I Nasaret, bodde det noen kristne arabere og i Jerusalem
5000 mennesker, de fleste jøder og noen kristne. Forfatteren nevner at
muslimene er nomader som kommer til området som jordbruksarbeidere og
sesongarbeidere.
David
Roberts, en skotsk maler som reiste gjennom Palestina rundt 1840.
Han malte
byene Betlehem, Nasaret, Tiberias og
noen andre byer.
Betlehem i 1840
Betlehem
1840 slik Roberts opplevde byen.
Betlehem
var en pilgrims by, når vi ser på bildet, så var ikke mange som bodde der, vi ser det øde landskapet rundt byen. Det er
ikke lett i dag å finne de rette tallene over befolkningen i de palestinske
byene. På grunn av den arabisk-israelske konflikten har det gått politikk
også i folketallet fra tiden fra slutten av 1800 tallet og begynnelsen av 1900
tallet.
Det var en
kristen befolkning i Betlehem i tidligere tider. Etter hvert vokste Betlehem,
særlig var det mange kristne i bydelen
Beit Jala.
Under
intifadaen fra 2000 og utover, flyktet 25.000 kristne fra Beit Jala, de dro til
Sør-Amerika, til Chile. Bare 6000 kristne lever fortsatt i Betlehem.
Det er en
pastor i Betlehem Naim Khoury, First Baptist Church i Bethlehem, som har den største evangeliske kirken i
palestinsk-kontrollert områder på Vestbredden. Han er glad i jødene, og er
blitt sterkt forfulgt av muslimene. Flere i menigheten er blitt drept, også broren hans.
Naim Khoury
sier, vi er glemt av de kristne i Vesten, men vi er ikke glemt av Gud, men det
er også noen kristne fra Vesten som stikker innom kirken hans, her på denne videoen forteller han om livet sitt.
Han vokste opp i en religiøs gresk ortodoks familie, og når han ble frelst, så
følte han sterk trang til å fortelle det til familien, han fortalte det til
moren først, dette må du ikke si til
noen, dette må du holde tett med. Det er flere kirkesamfunn i det hellige land,
gresk ortodokse, melkittiske, arameiske og katolske, de er stort sett stivnet i
gamle former. Hvis du ser begynnelsen av videoen, ser du at Naim Khoury har festet høytalere på taket. Muslimene i moskene hadde høytalere med bønnerop. Naim Khoury, jeg har også et godt budskap, kan jeg få høytalere på kirken min. Politisjefen kunne ikke gjøre forskjell. Bønneropene lød fra baptistkirken, med et godt kristent budskap. Det ble stor frustrasjon fra muslimene, men etterhvert kom de inn i kirken, og det har blitt en form for vekkelse. https://www.youtube.com/watch?v=-9xzkslinL4
Nasaret i
Galilea i 1840 årene, der var det en kirke og en moske, det kan ikke være mange
mennesker som bodde der den gangen. Men på begynnelsen av 1900 tallet var det
nesten utelukkende en kristen by, men dette har forandret seg i dag. Nasaret har ca. 63 000 innbyggere, hvorav ca. 33 000
er muslimer og ca. 30 000 er kristne.
Gabriel
Naddaf bor også i Nasaret, han er gresk ortodoks prest. Han er en av
grunnleggerne av et forum for å rekruttere kristne i Israel Defense Forces
(IDF) både han og sønnen har blitt trakassert av muslimene i Nasaret.
Bildet
nedenfor: Roberts malerier av Tiberias.
Byen var
stor på Jesu tid, Herodes Antipas bodde i Tiberias.
Det var
ikke mange mennesker som bodde der rundt 1840.
Samuel
Manning i boka ”Those Holy fields” i 1874
Landet er
blitt liggende øde og forlatt, uten innbyggere.
Store Russiske pogromer fra 1881, med store massakrer på jødene i
Russland.
Fra 1882
til 1. verdenskrig flyktet 3,5 millioner jøder fra Øst Europa vestover pga. de
store forfølgelsene i Russland. 2,5 millioner
havnet etter hvert i USA og Canada.
Fra 1850 årene og til første verdens
krig, kom det tusenvis
av russere med pilgrimskip fra Odessa til Jaffa, De brukte tre dager på veien opp til Jerusalem. Fra 1882 og utover kom det
mange russiske jøder med disse pilgrimskipene, ca 70.000 drog til det ottomanske Palestina, et
primitivt, til bakestående landområde den gang, drevet av ønsket om å komme til
Jerusalem og fedrenes land.
Øst Europeiske
jøder begynte å befolke Galilea, og kystslettene, de bygde jordbrukskolonier, de
begynte å drenere, og dyrke jorda på begynnelsen av 1900. Det gjaldt også store
deler av resten av landet.
Under den
tyrkiske ottomanske riket på 1800 tallet fram til 1. Verdenskrig,
var
landområdene i Galilea, Jisraeldalen og deler av kystslettene ( de grønne
områdene) infisert av malariamygg, dette var også en årsak til at
deler av disse landområdene ble liggende uten befolkning. Jødene utførte et
enormt og effektivt arbeid ved å drenere disse områdene, og mange døde av
malaria.
1917 ble et merkeår for det jødiske
folk. Da britene
hadde erobret Jerusalem, kom den britiske utenriksministeren Balfour opp med
det som senere er blitt kalt Balfour erklæringen, som lovte det jødisk folk et
nasjonalt hjem i Palestina
Englands
regjering hadde ikke noen myndighet til å utstede folkerettslige traktater, men
denne traktaten ble et folkerettslig dokument under San Remo konferansen i 1920,
og endelig bekreftet av Folkeforbundet i 1922.
Under 1. Verdens krig var det
en britisk offiser Lawrence of Arabia, som prøvde å samle araberne mot det Ottomanske Tyrkia
https://www.youtube.com/watch?v=rNumspRA8k4
Oppfølgingen
av fredsprosessen etter 1. Verdenskrig ble administrert av Folkeforbundet. Det gjaldt også britenes
overtagelse av Ottomansk land i Midtøsten.
Det hele
startet med fredskonferansen i Paris i 1919, San Remo konferansen året etterpå.
Fredsprosessen ble avsluttet med The Treaty of Lausanne i 1924.
San Remo
konferansen i 1920, der kom stormaktene samen, for å fortsette arbeidet de
påbegynte i Paris året før, for å opprettet nasjonenes Europa.
Tre store
imperier var gått i oppløsning, Habsburgerriket, det Ottomanske riket og
Tyskland. Og Europakartet skulle trekkes opp på nytt, nye nasjonalstater
oppstod.
Denne
tanken kom til uttrykk også når det gjaldt Midtøsten. San Remo konferansen
tok utgangspunkt
i det jødiske folks historiske røtter, jødenes tilknytning til Jerusalem
og dette landområdet i Midtøsten, og de
godkjente Balfour erklæringen om et jødisk nasjonal hjem i Palestina.
To år
senere, i 1922 godkjente Folkeforbundet Balfour erklæringen, og gav enstemmig
mandatmyndigheten til Storbritannia for det geografiske området Palestina.
Storbritannia
skulle gi landområdet slike politiske, administrative og økonomiske forhold at
det ville sikre etableringen av et jødisk nasjonalhjem. Det skulle også bli
tilrettelagt for jødisk innvandring. Dette mandatet gjelder folkerettslig
fremdeles,
også for de
omstridte områdene på Vestbredden og Gaza-stripen.
Da FNs
charter ble vedtatt, skulle artikkel 80 i FN pakten,
sikre at
tidligere inngåtte rettigheter i Folkeforbundet til stater og folk, ble
videreført.
Hva med de
araberne som bodde i Palestinamandatet?
I 1922 var
Winston Churchill koloniminister i England
Da ble
Palestina delt mellom Jøder og Arabere,
der
araberne fikk ¾ av Palestinamandatet 77%,
og jødene
fikk ¼, eller 23%
Ikke noe land i
verden har større lovlig eksistens berettigelse enn Israel, sier
folkerettseksperten Alan Derschowitz som er professor på Harvard law school.
Med FN resolusjon
181 i 1947, ble dette området som jødene hadde fått, delt opp på nytt.
Delingsplanen kunne blitt folkerett hvis begge parter undertegnet, men araberne
forkastet dette forslaget.
Dr. Jacques Gautier,
er en folkerettsjurist som har brukt mange år på de folkerettslige sidene rundt
Israels opprettelse, og Jerusalems status.
Han sier at
etableringen av Israel skjedde ikke med delingsplanen for Palestina, den ble
aldri en bindende avtale, fordi araberne forkastet forslaget.
Israel ble
etablert i San Remo i 1920, og ble folkerett i 1922.
En video der Dr. Jacques Gautier holder et
foredrag i Oslo Symposium 2015.
San Remo konferansen i 1920, der ble jødene anerkjent som et
folk, med historiske rettigheter i Palestina. San Remo konferansen
rekonstituerte (gjenoppretter) jødenes nasjonale hjem, basert på historiske
kjensgjerninger. Dette ønsket ble helt og fullt oppfylt. To år senere i 1922,
ble det jødiske folkets historiske rettigheter godkjent av Folkeforbundet. Da FNs charter ble vedtatt, skulle
artikkel 80 i FN pakten,
sikre at
tidligere inngåtte rettigheter i Folkeforbundet til stater og folk, ble
videreført.
2013 ble det
ført en sak for en fransk rett, som verdens store og små medier tydeligvis ikke
tok ad-notam. Rettssaken fant sted i Appellretten i Versailles, og slo fast at
Israel er legal eier av Judea og Samaria.
I den britiske mandat perioden fra
1918 til 1948 ble det mye uro i Palestina.
I 1920-21
og 29 og særlig i 1936-39 startet arabere omfattende terror i Palestina.
Massakrer på jødene i Hebron i 1929, var inspirert av denne mannen Haj Amin Al
Husseini
Haj Amin Al Huseini - Stormufetien av Jerusalem
Hitlers
maktovertakelse i Tyskland 1933, ble godt mottatt av mange arabere i Midtøsten.
En stor del av den arabiske intelligentsiaen tok parti med Hitler.
Det ble
gjort en meningsmåling av det amerikanske konsulat i Jerusalem i 1941 blant
Palestinaarabere. Det viste at 88% støttet Nazi Tyskland, bare 9% støttet
England.
Haj Amin Al
Husseini under 2. Verdenskrig. Stormuftien var Hitlers mann i
det tysk
okkuperte Bosnia under krigen, der han var svært aktiv i jødeforfølgelsen.
Nazi
soldatene hans drepte 90% av jødene i Bosnia.
Det blir
litt hult når palestinaarabere i dag hevder at de er uten skyld for jødenes
skjebne under krigen. Vi hører av og til at det palestinske folket har måtet
bære omkostningene for Europas jødeforfølgelse.
Etter det arabiske opprøret i 1936-39 i Palestina, ble det satt ned en undersøkelseskommisjon,
som skulle prøve å kartlegge årsakene til opprøret.
Kommisjonen
ble ledet av Sir John Hope Simpson
Rapporten
tar også med virkningen av de jødiske land- oppkjøp og den jødiske
koloniseringen av Palestina.
Jeg tar med
litt av Hope Simpson rapporten: Når det gjelder jødisk oppkjøp av land av ”den
palestinsk jødiske koloniserings foreningen”, kan det ikke være noen tvil om at
araberne har profitert stort på opprettelsen av de jødiske jordbruks koloniene.
Forholdet
mellom kolonister og deres arabiske naboer var godt.
De jødiske
myndigheter har ingenting å bebreide seg selv for i saken om kjøp av land fra
landeieren Sursock. Jødene betalte høye priser for landet, og i tillegg betalte
de til enkelte av beboerne i disse landområdene en betydelig sum penger som de
ikke var juridisk bundet til å betale.
Sursock,
var en rik libanesisk familie i Beirut, som eide store landområder i Palestina,
som ble solgt til jødiske landoppkjøpere
Det
ottomanske riket var et føydal samfunn fram til 1918.
I
prinsippet eide Sultanen all jord. Men i praksis var det rike arabiske familier
i Beirut, Jerusalem, Damaskus som var jordeiere i Palestina.
For å
forstå landbruket i Palestina, den gang må en forstå skatte-systemet i det
Ottomanske riket.
Mark Twain
har en veldig god beskrivelse av det ottomanske skattesystemet på side 42 i
boka ”The innocents abroad”
Syrerne er
svært fattig, og blir holdt nede av et skattesystem som
ville drive enhver annen nasjon til vanvidd.
I fjor
var deres skatter tunge nok, - men i år har
de blitt økt ved at skatter som ble ettergitt i tider
med hungersnød blir innkrevd. På toppen av dette har regjeringen
øket skatten med en tiendedel. Dette er bare halve historien.
Pachaene
som styrer de forskjellige provinsene i det ottomanske riket, driver ikke inn
skattene selv, han gjør en kalkulasjon over hvor mye skatt han kan få inn
i et bestemt distrikt, så kaller han sammen de rike menn i
distriktet, får det høyeste budet på spekulasjonen, den som
vinner budrunden betaler Pachaen på stedet,
deretter
selger de ut skattekravet til en horde med skattepirater.
Disse
sistnevnte tvinger bonden til å bringe sin
lille avling av korn til landsbyen, på egen
regning. Avlingen må veies, og dessuten er det andre skatteobjekter
som krever ulike tilleggsskatter. Resten av avlingen returneres
til produsent.
Men skatteindriveren
forsinker tilbakeleveringen av avlingen dag etter dag, mens bonden går
tom for brød, og denne fattige stakkaren, som ikke
forstår spillet, sier, " Ta halvparten - ta
to tredjedeler hvis du vil, og la meg gå! "
Tilstanden
for disse fattige bøndene er opprørende. Sultanen samler inn
penger som vann, som investeres i England og Paris, mens hans
undersåtter lider.
En av
tilleggsskattene bøndene måtte betale var skatt på levende trær.
Alle trær
ble derfor hugget ned, for å slippe denne skatten.
Over tid
gjorde dette noe med jorderosjon og klima i området, og førte til avlingssvikt
og hungersnød.
Bøndene
brøt da opp fra stedet de bodde, og forsøkte å finne livberging andre steder.
Disse
bøndene ble en flokk med leilendinger, mens rikfolk i byene eide jorda.
De arabiske
jordeierne hadde ofte problemer med å få avkastning på de landområdene de eide.
Derfor var det god butikk å selge jord til den jødiske bankmannen i Paris Rotshild,
som støttet jødiske oppkjøpene, og det jødisk nasjonal fond.
Jødiske
jordbruks kolonier tok imot den arabiske arbeidskraften.
Fattige bønder
i Palestina, og fra det som i dag er
Syria,
Libanon, Jordan og Egypt, fikk arbeid i de jødiske jordbrukskoloniene, og bygde
sine settlement rundt disse.
Det
eksisterte ingen grenser i dette tyrkiske koloniområdet den gang. De arabiske
statene i området oppstod først etter 1. verdenskrig, i den britiske mandatperioden
Både i
den tyrkiske perioden (1880 – 1918)
og i den
brittiske mandatperioden (1918 – 1948)
kan det
dokumenteres stor innvandring av arabere fra naboland, bla. fra bøker, brev og
avisartikler skrevet i denne perioden i Palestina.
Gen.
Allenby tok med seg 55.000 egyptiske jernbanearbeidere inn i Palestina i 1917,
da han under 1, verdenskrig erobret Palestina fra Tyrkerne, og senere kom det
mange tusen flere.
Hope
Simpson rapporten 1930 fastslår at arabisk innvandring er et problem
På denne videoen ser vi at Yasser Arafat kalte seg en palestinsk flyktning, men han
ble født i Kairo 1929, han var i den egyptiske hæren, og studerte på Kairo universitetet,
så ser vi videre en arabisk dame som var
finalist i et israelsk TV show om matlaging, som tydelig har røttene i Egypt,
så får vi med oss Hamas sin innenriks minister, han sa dette til Egyptisk TV i
2012. Halvparten av palestinerne er egyptere, og de andre kommer fra Saudi Arabia,
fra Jemen og andre plasser.
England
fikk et konsulat i 1856. Den britiske konsulen James Finn i 1857 sa at landet
var tomt, og trenger en større befolkning, så ser vi flere personer som utaler
seg om tilstanden i landet Charles Elliott, Mark Twain, og Samuel Manning, vi ser videre når de øst europeiske jødene
som kommer til Palestina i slutten 1800 årene og i mandat perioden, da ble det
skapt jobber, dermed starter også den arabiske innvandringen. En guvernør fra
det syriske området Hauran, sa i 1934, at i noen få måneder hadde 30.000 syrere
flyttet inn i Palestina. Franklin Roosevelt sa i 1939, at den arabiske
innvandringen til Palestina var mye større en den jødiske innvandringen.
Winston Churchill sa også i 1939, om den arabiske innvandringen: Araberne har strømmet
inn i landet, slik at deres befolkning har økt mer enn
alle verdens jøder har vært i stand til å øke den jødiske
befolkningen. Walid Shoebat en araber fra Betlehem, han sa at palestinerne er
fra de omliggende nasjonene, jeg vokste opp vel vitende om historien og
opprinnelsen til dagens palestinere. Til sist Zahir Muhsein, en PLO leder som
sa dette til en Hollandsk avis, det palestinske folket eksisterer ikke,
etableringen av et palestinsk folk er bare et middel for å fortsette kampen mot
staten Israel https://www.youtube.com/watch?v=aYMviMHH0nc
En god
del av den arabiske befolkningen i Israel i dag er etterkommere etter arabiske
innvandrere, og
trolig en enda større del av de som rømte fra Palestina i 1948-49, og ble
palestinske flyktninger. FN’s definisjon på en palestinsk flyktning er en som
har bodd i Palestina i to år. Mange av disse innvandrere forsøkte under krigen
i 1948 å komme tilbake til det arabiske landet der kom fra. I stedet ble de
internert i leirer, og gjort til flyktninger til evig tid, både de og
etterkommerne deres.
En video av Jan Benjamin Rødner, som tar
for seg det palestinske flyktning problemet
- flyktninger til evig tid?
Den danske
presten Axel Torm, bodde i Palestina på slutten av den engelske mandatperioden,
han skriver i boka ”Jødene og Palestina” som utkom i 1947:
Det kjempes om Palestinas jord. Jødene og araberne møter med
sine krav
og engelskmennene har en vanskelig oppgave.
- Jødene har vist at de har greid å bringe landet på fote igjen.
Alt blomstrer opp under deres hender. Ødemarkens tid er snart
forbi.
Sunnhetstilstanden er også blitt bedre, og alle disse godene
nyter også araberne godt av.
Enda er det slik at arabere fra andre arabiske land innvandrer
til Palestina for å nyte fruktene
av jødenes innsats. Det jødiske arbeid har på denne måten også gagnet araberne.
Dette er en øyevitneskildring fra en mann som bodde i Palestina
i 1940 årene. Å si noe sånt i dag
vil bli oppfattet som historieforfalskning. Historien om det tomme landet, og
arabisk innvandring, er en Sionistisk myte, blir vi fortalt i dag, og beviset
er et brev fra en jødisk lærer Yitzhak Epstine til en rusisk avis i 1907, med
tittelen ”Et skjult spørsmål"
- there are no empty fields [in Palestine];
to the contrary every fellah tries to enlarge his plot. Dette er
et sitat vi finner på mange palestinske nettsider
- det er ingen tomme marker [i Palestina];
derimot prøver hver arabisk bonde å øke sitt lille jordstykke,
Yitzhak Epstine Rosh Pina 1907
derimot prøver hver arabisk bonde å øke sitt lille jordstykke,
Yitzhak Epstine Rosh Pina 1907
Egentlig står det ikke (Palestina), det er flettet inn i
teksten.
Men det er en situasjonsbeskrivelse av området i øvre Galilea i
1907, med arabisk innvandring fra nord og øst
På enkelte palestinske nettsider får en inntrykk av at Epstine
var en motstander av Zionismen
Epstine var sionist, og hans syn var at jødisk innvandring var
en vinn-vinn situasjon både for jøder og arabere
Jødene vill da gjenvinne sitt gamle
hjemland og araberne ville komme ut av fattigdom og uvitenhet
Den gangen bodde det to tusen tyske Luteranere (De Tyske templerne)
i 7 kolonier i Palestina, en av disse lå i Haifa, og en i german colony som er
en bydel i Jerusalem.
Han skriver: Vi har mye å lære av tyskerne, men ikke når det
gjelder deres behandling av araberne. Jødene fra Øst Europa hadde ingen
jordbruks erfaring, men ble lært opp av tyskerne, som blant annet førte inn
citrus frukter.
Hvordan jødiske innvandrere uten kunnskap om landbruk
forvandlet et øde land til en oasen kalt Israel. https://www.youtube.com/watch?v=oxxYmn3HpDU
Jeg vil slutte
med Mark Twain.
Det var her i øvre Galilea Mark Twain siterte 3. Mos 26
om landet som var lagt øde. Og det var her Yitzhak Epstine
40 år senere, beskriver alle araberne som slo seg ned rundt de
jødiske jordbruks koloniene
Tilslutt vil jeg ta med en bok:
”En reise til det Hellige Land anno 1881”
Skrevet av den norske presten Willhelm Friman Koren. Tilrettelagt og komentert av Elin Elkouby
I motsetning til de fleste bøker om emnet, kan den leses på
norsk, og gir et godt bilde av situasjonen i Palestina på denne tiden.
Friman Koren skriver tilslutt i boken sin:
Når man drager igjennom de nu så mennesketomme egne, får man et
sterkt inntrykk av, hvilken evne de har til å føde en stor befolkning.
Der synes meg å hvile en gribende vemod over dette lands natur,
som pga. det jødiske folks brøde ligger uten røgt og menneskelig kultur.
Men vi glemmer dog ikke, at dette sukkens land ennu alltid er
løftenes land.
Vi må også ta med dette, i 1948 var det 850.000 jøder
måtte rømme fra de arabiske land fra 1948 og utover. Mange av disse dro til
Frankrike, men 600.000 kom til Israel. I dag er også de franske jødene på vei
til Israel.
Jan Sandvik
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar